«I går ble permitteringsvarselet sendt ut til alle ansatte. Jeg sendte det også til meg selv»

Norge går mot nedstengning.
Er det fjerde, eller er det femte gang? Jeg husker ikke.

I går ble permitteringsvarselet sendt ut til alle ansatte. Jeg sendte det også til meg selv. Var det tredje eller fjerde gang?

Jeg husker ikke. God jul! Husk å skru av strømmen, da dere…

Det er viktig å stille spørsmålet.

Hvordan kan man vurdere å stenge ned Norge nok en gang, i et land der nesten alle er vaksinerte?

Dersom man skal ha legitimitet og tillit i befolkningen så må de interne diskusjonene blant beslutningstakerne nå på bordet. Vi må få den vitenskapelige begrunnelsen. For jeg kjøper det ikke lenger… Man kan ikke stenge ned landet hvert halvår. Det er heller ikke slik at vi verken kan eller ønsker å leve i et risikofritt samfunn. I morgen kan månen dette ned i hodet, lissom. Man må lære seg å leve med dette.

Bak kriseteppet til de hardt rammede næringene skjuler det seg et enormt strukturelt problem; sprengt kapasitet.

Det mest problematiske spørsmålet; hvordan kan Norges største sykehusregion være i knestående med 88 innlagte, 21 måneder inn i pandemien?

For det er der problemet ligger. Det er like mange intensivplasser nå som i 2019. Det er det som gjør at vi i kultur -og utelivsnæringen, samt i andre berørte næringer nok en gang må betale prisen.

Helsedikotomien har visst høyest status, og selve problemet har ikke blitt godt nok adressert av helsetoppene, ei heller myndighetene. Det har i hvert fall ikke blitt gjort noe med.

Det som er like forunderlig er at myndighetene fremdeles ikke har støtteordninger klare. Jeg lurer på hvordan det er mulig, 21 måneder inn i pandemien?

For det kan ikke lenger være slik at når man blir vedtatt nedstengt, og er uenig, at man skal være med på spleiselaget, som SPs finanspolitiske talsmann så sjarmerende kalte det i Politisk Kvarter. Det er diskrepansen mellom individ og samfunn som nå fører til ubehaget mange nå opplever, ubehaget i selve kulturen.

Så hva er det vi da forventer?

Vi forventer kompensasjon for tapte inntekter.
Vi forventer mulighet til å få dekket inn tapene som oppstår når publikum uteblir.
Vi forventer dekning av faste, løpende kostnader.
Vi forventer en forsikring om at en kompensasjonsordning vil være gjeldende frem til sommeren 2022, dersom det er behov for det.

Vi forventer at søknadsprosessene skal være lettfattelige og med kort behandlingstid.

De ansatte vil ikke bli permittert før jul. Men hvis disse tiltakene fortsetter etter fire uker må vi permittere, for vi har ikke mer penger igjen.

Vi forventer at vi skal kunne holde våre ansatte i arbeid, slik at kompetansen ikke forsvinner i enda større grad fra verdikjeden, og på en slik måte at vi unngår å sende dem ut i NAV-systemet.

Noe av det viktigste: Vi forventer at man ikke skal kunne sitte igjen med store overskudd som resultat av kompensasjonsstøtte.

Og vi forventer at media er sitt ansvar bevisst, nyanserer debatten, og slutter å skremme oss.

God jul!

Dette er en redigert versjon av innlegg daglig leder Dan-Michael Danino ved Parkteateret i Oslo skrev på sin Facebookside tirsdag kveld.