– Jeg drømmer fortsatt om min egen lille kokong

– Du skal opp trappa, roper Jonas Alaska til undertegnede der jeg går og sjekker dører i feil etasje.

Kontekst er på besøk i øvingslokalet til Jonas Aslaksen, alias Jonas Alaska. Lokalet ligger sånn passe sentralt i Oslo, rett ved en liten park.

– Før jobbet jeg mest hjemme til langt på natt. Nå leverer jeg ungene i barnehagen og går hit, sier Alaska.

Rommet er bitte lite og avlangt. Det er høyt under taket og ikke så verst lydisolert mot naboene, som også er musikere i samme øvingsfellesskap.

– Beklager rotet. Jeg er på solo-turné, derfor står det gitarkasser og merch overalt her.

Alaska slapp nemlig albumet Sunday for noen uker siden.

– Rommet har jeg hatt siden 2020. Jeg trengte det ikke før, men etter at jeg fikk barn ble døgnrytme veldig viktig. Det å komme hit er som å ha en jobb å gå til.

Musikk og maling

Selv om det er et værelse for øving og låtskriving, så er det maleriene som først slår imot en. Bildene er enten norske landskap med bygninger, eller ansikter mot en horisont.

– Er det du som har malt disse?

– Ja. Jeg har tegnet siden jeg var barn. Jeg kommer fra Åmli, en liten bygd på Sørlandet. Da jeg var ti år flyttet en kvinne som hadde gått kunstskole i Berlin dit.

Da ble tegning og maling et tilbud i kulturskolen, forteller han.

– Senere ble det tegning, form og farge-linjen på videregående. Deretter gikk jeg på Trøndertun på kunstlinjen. Men da hadde Bob Dylan allerede tatt meg, så det er ikke blitt noe mer kunstutdannelse etter det. Kunne egentlig tenke meg å lære mer, sier Alaska.

Han peker på et maleri:

– Det er omslaget til den siste skiva mi. Oljemaling og akt kunne jeg tenke meg og lært skikkelig. Malingen er meditativ for meg. Det kommer jeg til å holde på meg hele tiden, kjenner jeg.

– Har du hatt utstilling noen gang?

– Nei. Men kanskje det, sier han med et smil.

Ikke studio

– Det er lite innspillingsutstyr her?

– Ja. Det er et poeng, et valg rett og slett. Jeg har ingen ønsker om å dykke for hardt ned i studiobobla, sier Alaska, og fortsetter:

– Jeg liker å lage låter fort og grovt. Garageband holder mer enn nok for meg.

Når låtene først kommer inn i et studio, så oppleves de som nye, friske og har følgelig rom for innspill fra andre, mener Alaska.

– Dessuten er jeg ikke så god på teknikk. Det, derimot, er min beste venn, Mikhael Paskalev. Han har perfeksjonert det å spille inn vokal. Jeg har lært meg å slippe mer taket. Det kan være både givende og gøy, sier han.

Paskalev har mikset og produsert Sunday. De har også startet plateselskapet Braveheart records, sammen med Billie Van.

– Hvordan ser en dag ut her?

– Som sagt, kommer jeg hit når ungene er levert i barnehage. Målet er å skrive låter, men noen ganger hender det at det ikke kommer noe, sier Alaska.

Han synes likevel det er bedre å da være i øvingslokalet, enn å sitte hjemme på sofaen og sture.

– Som oftest kommer låtene, eller bruddstykker av dem, hjemme eller ute på reise. Da bruker jeg tiden her for å samle og organisere musikken.

Gammel skater

Oppmerksomheten rettes mot et velbrukt skateboard som står lent mot veggen.

– Du er ikke redd for å gå på trynet?

– Jeg er gammel skater. Men skatingen er som malingen: Det går i perioder. Jeg prøver å time skatingen slik at hvis jeg skulle tryne og brekke noe, så har jeg tid til å bli frisk før turné, sier han og ler.

Jonas Alaska plukker opp en pent brukt Martin akustisk gitar og spiller litt på den. Klangen er varm og god, men ikke så rumlete som for eksempel en Gibson Jumbo kan være.

– Jeg liker egentlig den store klangen i Jumboene, men denne gitaren er så jevn. Jeg spiller mye fingerspill og gitaren er så fin til det.

Selv om rommet er ganske fullt akkurat nå, så er det spartansk på ett nivå. Ingen mikrofoner, ingen laptoper og ingen effektrack. Det står en Vox forsterker og en litt sliten Fender Mustang gitar. Midt på gulvet står kanskje verdens kuleste Wurlitzer elpiano.

– Jeg elsker det pianoet. Se her, sier han, og viser fram en rekke rare knapper og tilkoblinger.

– Dette har vært en undervisningsmodell. Du kan koble til elevenes elpiano, og så kan læreren trykke på en knapp for å høre hva eleven spiller. Helt fantastisk.

Sitt eget rom

Han peker ut av vinduet. Vi ser en fasade med masse vinduer.

– Jeg skulle gjerne hatt mer utsikt. Som en som er oppvokst på bygda, så er jeg vant til åpne rom. Omgivelser er viktig. I boka Kristin Lavransdatter, som jeg leste nylig, snakker hun at «himmelen ble løftet opp i Gudbrandsdalen». Det beskriver hvordan hun så på omgivelsene og hvor viktige de er.

Rommet framstår nesten like mye som at lager. Men det skyldes for det meste den pågående turneen.

– Jeg må få rotet mitt vekk fra hjemmet. Det er viktig for både kona og meg. Jeg er en liten bedrift som trenger plass til alle mine ting.

Han blir ettertenksom.

– Da jeg var liten, hadde jeg en drøm bo i campingvogna ute i hagen og ha alt mitt der. Jeg drømmer fortsatt om min egen, lille kokong.