– Jeg er litt lei av å være utlending
For Ingjerd Solheim (26) frister frilanstilværelsen som utøvende samtidsdanser i Hamburg. Likevel kjenner hun en lengsel etter norsk natur og tilhørighet.
Ingjerd Solheim er dansekunstner, lærer og koreograf. Hun fullførte opplæringen ved Contemporary Dance School Hamburg (CDSH) i 2020.
– Hvorfor Hamburg?
– Ja, hvorfor Hamburg, spør Ingjerd Solheim og tenker seg om:
– Det var der jeg utdannet meg. Som de fleste som ønsker å drive med kunst, søkte jeg på mange skoler, kom inn på noen og bestemte meg for å velge Hamburg. Etter utdannelsen ble Hamburg mitt bosted, sier hun, og legger til:
– I hvert fall for en periode.
– Hva skyldtes det valget?
– Etter at jeg var ferdig i 2020 hadde jeg fått et lite nettverk i byen, som jeg kunne lene meg på.
– Du ble rett og slett igjen?
– Ja. Nettverket er viktig. Alt basert på nettverk hvis du skal jobbe som frilanser i samtidsdans. Derfor var det et taktisk steg å bli igjen.
Frilanser med nogo attåt
– Er du tilknyttet noen institusjon i byen på noen som helst måte?
– Nei, jeg er frilanser. Men jeg underviser en del på den skolen jeg selv gikk på, Contemporary Dance School Hamburg (CDSH). Jeg har også begynt å koreografere så smått.
– Hvordan er det å jobbe i Tyskland sammenlignet med Norge?
– Det er sikkert en forskjell, men jeg må samle meg mer arbeidserfaring fra Norge for å kunne kommentere det.
– Det skjønner jeg, men jeg gjetter på at det være frilanser innen samtidsdans ikke er verdens gullgruve. Hvordan er det å jobbe som det i Tyskland?
– Scenekunstmiljøet består av veldig hyggelige folk. Miljøet er lite og nesten alle kjenner alle, til tross for at Hamburg er en stor by. Hver gang jeg går for å se en forestilling møter jeg en haug med kjente, kollegaer og venner.
Likevel:
– Det er hardt arbeid å få seg jobb.
– På hvilken måte er det hardt?
– Det krever mye arbeid å få seg jobb. Alt handler om nettverk. Jeg går på danseklasser, workshops, forestillinger og auditions. Man må skape sitt eget navn, søke prosjektstøtte, alliere seg med andre for å søke sammen og slike ting.
– Men kan du som norsk statsborger, søke på støtte i Tyskland?
– Jada. Siden jeg har boligadresse her, så kan jeg det.
Kulturinteressert publikum
– Hva er ditt inntrykk av det tyske publikummets interesse for samtidsdans?
– Mitt inntrykk er at den er ganske stor.
– Geir Lysne, som leder storbandet til Deutsche Rundfunk i Hamburg, sier at Tyskland er en gammel kulturnasjon og at det gjenspeiles i dagens Tyskland. Hva er din kommentar til det?
– Det er mitt inntrykk og. Det er en grunn til at så mange internasjonale kunstnere finner veien hit. Men nå får vi se hvordan det utvikler seg politisk de neste årene.
– Hva tenker du på?
– Det er mye diskusjon her om hvor mye penger som skal gå til kulturen og kunsten. Kanskje ikke enestående for Tyskland det. Men etter å ha vært her i omtrent ti år, så er jeg ganske enig med Lysne.
– Har du jobbet andre steder enn Hamburg?
– Ja. Jeg kan nevne Berlin og i Zürich hvor jeg danset i FUX av Ursina Tossi. Dette stykket var gjestespill ved Theater an der Parkaue, Junges Staatstheater Berlin og Theaterhaus Gessnerallee Zürich.
Hun skal tilbake til Berlin neste år. I november skal hun spille i Lübeck med forestillingen Die Anderen.
– Videre har jeg hatt prosjektet But that was yesterday på Hamar og i Oslo, turnert i Schleswig-Holstein og danset ved Dansekapellet i København.
– Er det noe kunstnerisk du tenker du kan få gjort i Tyskland som du ikke får gjort i Norge?
Solheim nøler litt og tenker seg om:
– Det er noe med stilen og måten å jobbe på her i Hamburg som er veldig attraktiv for meg, men jeg har tanker om å flytte tilbake til Norge i løpet av de neste årene.
– Hvorfor det?
– Hjemlengsel, sier hun og ler.
– Jeg har vært ti år utenlands. Jeg savner hjemlandet, familien, naturen og jeg er litt lei av å være utlending.
– På hvilken måte?
– Tja. Det er nok det med det å høre hjemme et sted. Også hadde det vært deilig å ikke plundre med språk.
– Du sliter og med dativ?
– Haha, ja! For all del; jeg snakker tysk og kommuniserer godt, men det er alltid en ekstra innsats i det å snakke et fremmedspråk.
Man bor ikke ti år i utlandet uten å bli litt preget av det. Når Solheim snakker kan man nesten fornemme en mikroskopisk tysk aksent, om det er noe i tonefallet eller stemmeleiet.
Stort internasjonalt miljø
– Hvordan er det å jobbe med tyske kolleger?
– Jeg jobber ikke hovedsakelig med tyskere, faktisk. Kunstnermiljøet her veldig internasjonalt og det er noe jeg trives veldig med.
– La oss si at du flytter hjem snart; Er det noe du vil savne ved Tyskland?
– Ja, det vil jeg helt sikkert. Ikke så godt å si på forhånd, men jeg gjetter at nettopp det brede internasjonale miljøet vil være et savn. Det å treffe folk fra mange steder og miljøer som er forskjellig fra ens eget.
– Hva er det som lokker med Norge?
– Jeg ser at det er mye blanding mellom dans og natur i det norske dansemiljøet. Det er veldig attraktivt for meg.
– Hva mener du med det?
– Natur er viktig for meg. Da jeg var yngre tenkte jeg at jeg måtte velge: Enten dans og storby, eller natur. Men det er helt feil. Dansegruppa Frikar har vært den største inspirasjonen for meg når det gjelder å kombinere dans og natur. Jeg er med i talentprogrammet deres, Frikar X, og har fått mye inspirasjon derfra.
