Audun Lysbakken kunne blitt kulturminister

I sin nye bok I alle dager, skriver tidligere SV-leder Audun Lysbakken at han fort kunne blitt kulturminister da Jens Stoltenberg skulle sette sammen sin andre regjering i 2009.

I boken skriver Lysbakken:

I et døgn forberedte jeg meg på å bli kulturminister. Kristin [Halvorsen] hadde forhandlet med Stoltenberg og Sp-leder Liv Signe Navarsete, og Kul-
turdepartementet hadde havnet hos SV. Den posten mente hun at jeg
skulle ha. Jeg jamret meg over dette. Riktignok var jeg oppvokst i et
kunstnerhjem og var sånn sett ikke fremmed for kulturlivet. Politisk
hadde jeg likevel ingen erfaring med det, og jeg så ikke meg selv som
en som reiste rundt og sa intelligente ting om moderne dans. Da jeg
prøvde å forklare dette for Kristin, avbrøt hun meg kontant: «Herre-
gud, Audun. Kulturlivet trenger jo ikke en som kan spille gitar. De tren-
ger en dyktig politiker som kan skaffe dem gjennomslag.»

Men Jens Stoltenberg ville det annerledes. Ifølge boken ønsket de daværende statsministeren at Ap skulle beholde kulturministerposten, som Trond Giske hadde hatt forrige periode. Den endte til slutt hos Anniken Huitfeldt, mens Lysbakken overtok Huitfeldts post i det som da het Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

… men ellers er det lite kultur

Og siden vi fikk boken (som pdf), tok Kontekst en kjapp opptelling over enkelte kulturbegreper i Lysbakkens bok.

Ordet kultur er nevnt i underkant av førti ganger, men da som regel i begrepets brede forstand (motkultur, partikultur, «en brutal kultur» etc.)

Musikk er nevnt seks ganger, dans tre ganger, mens scenekunst og orkester er ikke nevnt i det hele tatt. Opera er nevnt en håndfull ganger, men refererer da til Café Opera i Bergen, hvor SV hadde valgvake.

Om det er noen trøst: fotball er nevnt fem ganger, mens idrett heller ikke er nevnt.