Kan låtskrivere fritas for ansvar når teksten støter lytterne?

En dag før påske sendte min hvite, norske bærumsmann meg Spotify-link til partylåten «Vårrull» av Halva Priset. En tilsynelatende enkel, morsom partylåt som passer godt inn på afterski på Norefjell. «Denne låta er rasistisk, spør du meg. Det burde ikke være greit å lage sånne låter. Trodde folk var mer opplyste enn det der». 

La meg få én ting sagt med en gang: Jeg er hverken støtt, krenket eller hårsår for at denne låten har blitt laget. Men den får meg til å tenke på to ting som engasjerer meg – retten til å utøve fri kunst (ikke god eller dårlig kunst, men bare fri kunst) og rasisme rettet mot østasiatere. Det kan virke som om dette er to temaer som ikke har noe med hverandre å gjøre, men akkurat i dette tilfellet, så henger de sammen. 

Jeg er prinsipielt mot kansellering

Prinsipielt er jeg imot å «kansellere» kunst, fordi det er noe vi kan lære av, reflektere over og bruke som et verktøy for å tilegne oss mer kunnskap. Mange låter og musikk av sin tid var både vakre, belysende og flotte, men som kanskje i dag er noe vi synes er «cringy». Musikk skal kunne fremprovosere følelse, debatt og dialog. Det er det samme om det er god eller dårlig musikk. 

Når det er sagt, så forstår jeg ikke hvordan man som en mer opplyst låtskriver kan «stille seg HELT uforstående» til at noen kan oppleve låten som nedlatende eller rasistisk. Unnskyld meg, men den påstanden skal du få til halva priset av meg.

Låtskriver Petter Bjørklund Kristiansen (også kjent som Katastrofe) hadde kanskje ikke noen intensjoner om å skrive en rasistisk låt eller mente å såre noen, MEN hva låtskrivers intensjoner og ønsker om hvordan publikum reagerer til låten, og hvordan de faktisk oppfatter den, er to ulike ting som fint kan eksistere side om side.

Manipulering av fremstillingen

Jeg hadde en utrolig spennende, givende og lærerik diskusjon i en lukket FB-gruppe med andre østasiatere om denne låten, der det kom frem at man opplevde låten ulikt. Noen mente at man juridisk sett ikke kunne peke direkte på at konkrete utsagn var rasistiske, mens andre mente at dette «straight up» var direkte rasisme. Jeg var oppriktig glad for å kunne ha en konstruktiv samtale med andre østasiatere om temaet rasisme, fordi dette er noe jeg har hatt behov for at vi som gruppe snakker sammen om. 

Rasismen og diskrimineringen mot asiatere, spesielt østasiatere, er underkommunisert og har lite til ingen forankret og etablert forståelse hos storsamfunnet. For å sette ting på spissen: Dersom teksten hadde vært «Jeg vil ha en kone med hijab, som kan lage kebab», hadde kanskje flere reagert. Aksepten for at jeg som østasiat kan synes dette er ubehagelig er ikke like til stede hos folk flest, og derfor stiller jeg spørsmål. Poenget er at det er like vondt å bli assosiert med «hvilke typer kvinnfolk jeg kunne tenkt meg og hatt» om man er hvit, gul, brun, svart eller blå. 

Så ringte plutselig VG. Det første jeg sa til journalisten var «FAEN assa!». For jeg tenkte virkelig «FAEN ASSA!». Fordi nå hadde tabloidavisen sett en mulighet til å lage en sak som kunne skape masse klikk som potensielt bare bidrar til å polarisere denne egentlig veldig viktige og fine samtalen jeg og en knippe andre hadde i dette lukkede, trygge rommet. 

Jeg var tydelig på at jeg ikke ønsket å uttale meg i en sak der de prøver å få et forenklet narrativ hvor jeg var «imot» låten eller at jeg ble fremstilt som om jeg ble «hårsår» eller «krenket». For ingen av delene var sant. 

Forhandlingen med journalisten om innhold, vinkling og sitatsjekk pågikk over en hel helg. Jeg trodde jeg hadde kontroll på mitt eget narrativ. Dagen etter – på forsiden stod det «Ut mot partylåt» med bilde av meg og låtskriver Petter. 

Virkelig, VG? 

Jeg hadde da aldri sagt at jeg gikk «ut mot partylåt». I intervjuet hverken sa eller antydet jeg at jeg var imot låten. Mine uttalelser hadde blitt manipulert til å fremstilles at jeg og en annen østasiater var imot hverandre, og at Petter skjønte ingenting. Avisen forenklet en ganske kompleks og større samtale om rasisme mot østastiater, som var kamuflert i en «morolåt».

«Vårrull» ble en døråpner

Faktisk, så vil jeg med dette sende en stor «takk» til Petter, for å ha lagd en så kontroversiell låt i 2023! For du har jo med denne låten klart å både provosere og skape debatt! Med akkurat denne låten blir du en døråpner for at meg og mine østasiatiske venner i Norge, kan snakke sammen om hvordan vi opplever den usynlige rasismen rettet mot oss, og om de forskjellige måtene vi forstår rasisme på. 

Det er gjennom en slik åpen dialog at vi og resten av samfunnet kan etablere og få mer kunnskap om de ulike formene for rasisme. Ikke nok med det, Petter! Med akkurat denne låten kan du også bli en døråpner for våre kollegaer i musikkbransjen, om hvilke definisjonsmakt låtskrivere har når de skriver musikk, hvilke innflytelse de har på lyttere og hvilke ansvar som eventuelt følger med. 

For å avslutte med min start og gå tilbake til min innledende tankerekke, om at dette er to separate ting – rasisme og retten til å utøve fri kunst. Så ønsker jeg å utfordre både deg, Petter, mine østastiatiske vennner og våre låtskriverkollegaer til å tenke på dette: 

Er det slik at alle låtskrivere kan fritas for ansvar når musikken som blir skapt støter en større gruppe mennesker?

P.S: Neste gang du tar turen til storbyen, stikk gjerne innom for smakfulle vårruller. Jeg er nemlig ganske dreven på både å lage og servere.

Kontekst har sendt kommentaren til Petter Bjørklunds Kristiansens management og til VG. Kristiansens manager Aslak Klever skriver til Kontekst: «Petter føler han har sagt alt han ønsker å si om denne saken via VG tidligere, og har ikke behov eller ønske om å uttale seg ytterligere».

VG ønsker ikke å kommentere innlegget til Chi Ton.

Kommentarartikler gir uttrykk for skribentens mening.