Kirkemøtet har vedtatt å vekke en sovende ordning, som ble innført i 1998. Den går ut på å vigsle nyutdannede kantorer til tjeneste i kirken. Kirkemøtet har vedtatt at det skal settes inn tiltak for å praktisere ordningen og at liturgisk drakt er alba med skråstilt stola.

– Vigsling er en sterk fastsettelse av at kirken kaller til tjeneste og at kirkemusikken er et viktig tjenesteområde, sier Ingjerd Grøm, kantor i Narvik kirke og delegat på Kirkemøtet.

Det har vært en lang høringsrunde i forkant av Kirkemøtet, som viser at et stort flertall er for vigsling. Kun et lite mindretall på Kirkemøtet stemte for å avvikle ordningen og erstatte den med en velsignelseshandling. MFO anbefalte Kirkemøtet å fastholde vigsling av kantorer som normalordning, men med vide rammer for unntak.

MFO: Kan leve med dette

MFO anbefalte Kirkemøtet å fastholde vigsling av kantorer som en normalordning, men med vide rammer for unntak.

MFOs nestleder Anders Hovind har deltatt på Kirkemøtet i Trondheim og har fulgt saken om vigsling og tjenestedrakt for kantor.

– Vi har vært tydelige på at vi har ønsket en fortsatt vigsling av kantor, samtidig som at vi har ønsket at ordningen skal være frivillig. Dette er fordi vi ser at gruppen av kirkemusikere er sammensatt. Vi har både tilhengere og motstandere av vigsling, og det er viktig for oss at begge syn ivaretas, sier Hovind. Han understreker at det skal være frivillig å la seg vigsle.

– Dagens vedtak er en ordning vi kan leve med. Den sier på den ene siden at vigsling er obligatorisk for nyutdannede kirkemusikere som ønsker tittel som kantor. På den annen side ivaretar den frivilligheten i og med at det er frivillig å la seg vigsle. Blir man ikke vigslet, kan man fortsatt søke stillinger i Den norske kirke på lik linje med de vigslede. Vi i MFO skal selvfølgelig arbeide for lik behandling av alle våre medlemmer enten de er vigslet eller ikke. Ingen ønsker et A- og B-lag av kirkemusikere, sier Hovind.

Liturgisk plagg

Når en kantor vigsles, avlegges løfte om «å leve etter Guds ord, og i studium og bønn trenge dypere inn i de hellige skrifter». Ingjerd Grøm er selv vigslet og opplever det som en styrke.

– Med en vigslet kantor følger det en forventning om å ta i bruk tjenestedrakt. Jeg bruker alba i gudstjenester og begravelser og synes det tydeliggjør hvilken oppgave jeg har i kirken, sier Grøm og legger til:

– I begravelser, og særlig når det er barn som er døde, opplever jeg det godt å ha et liturgisk plagg. Det viser at jeg har en funksjon, at jeg hører med i sammenhengen.

Ikke yrkesforbud

Vigslingen vil gjelde nyutdannede kantorer og vil ikke ha tilbakevirkende kraft for de som er i yrket.

– Det blir ikke snakk om yrkesforbud hvis man ikke ønsker vigsling. Da vil man jobbe under tittelen organist eller kirkemusiker. De som vigsles får kantortittel, sier Grøm.

En undersøkelse MFO gjorde blant kirkemusiker-medlemmene sine for to år siden, viste at 23 prosent er vigslet. For dem som er utdannet etter 1999 er tallet 24 prosent.

– Kirken har ikke maktet å kommunisere dette som en flott ordning. Mange har ikke engang fått spørsmålet om de vil vigsles. Så lenge ordningen ikke er blitt fulgt opp, kan man ikke avfeie den med at den ikke fungerer, sier Grøm.

Hun påpeker at ingen har dokumentert at ordningen svekker rekruttering av organister.

– En kirke som bygger opp kantoryrket og musikkens rolle vil være et sterkt signal om hvor viktig musikerens rolle er, sier hun.

Skrev salme

Kåre Nordstoga, kantor i Oslo domkirke, er en av dem som har gått i mot vigslingsordningen. Mens saken var under behandling i Kirkemøtet, forfattet han en salme på flere vers:

«Om alle mine lemmer ble vigslet ett for ett/det ingenlunde fremmer mitt spill på kirkens brett./Jeg ble jo døpt en gang/så ingen kan bestride,/min status og min rang».

Han synes det er synd at en vigslingsordning nå vil dele organiststanden.

– Vi får to sett organister, de som vigsles og de som ikke gjør det. Med liturgiske plagg og forskjellige yrkestitler blir dette en synlig påminning hver dag om hvor man hører til, sier Nordstoga.

Han synes også det er en underlig tanke, og svært lite «luthersk» å tenke at man må vigsle det som er viktig.

– Hva med de andre som gjør tjeneste i kirken? Det blir en slags rangering av oppgavene våre, som jeg ikke liker, sier han.

Nordstoga ser det som positivt at enkelte kantorer er engasjert og «blankpusser lojaliteten til kirken».

– Det er jo en vakker tanke at vigsling kan rekruttere dedikerte kirkemusikere til yrket. Men jeg har vanskelig for å se det. Realiteten er at mange ikke ville blitt organister om de visste at de ble pålagt vigsling, sier han.

Selve vigslingsritualet minner om ordinasjonen til prestene og er tilnærmet lik det for kateketene, som er kirkens pedagogiske personale.

– Vigslingsliturgien har ingen yrkesfaglige ingredienser, den sier ingen ting om musikalsk utvikling. Det handler om fromhet og livsførsel etter Guds ord. I lys av alle problemene i kirken, med ulike syn på homofili for eksempel, skaffer den seg bare problemer, hvis man skal tenke praktisk på dette med vigsling, sier Nordstoga.