Nestleder Anders Hovind i MFO beklager at Oslo bispedømme ikke har noen elever som lærer å spille kirkeorgel. Musikkultur skrev denne uken at verken Kirken eller Kulturskolen i Oslo har elever.

Les også: Oslo har ingen elever på orgel

– Situasjonen i Oslo skyldes at Oslo har for små stillinger for kirkemusikere. Disse er bundet opp til det mest nødvendige, nemlig gudstjenester og kirkelige handlinger. Da er det ikke rom for orgelelever. Jeg tror likevel det ville vært mulig å få til noe også i Oslo og omegn hvis de kirkelige fellesrådene hadde sett dette som en prioritert oppgave, sier Hovind.

Han mener det er på tide at også Kirkerådet tar skikkelig tak. Han vil at trosopplæringsmidler brukes til orgelundervisning. Siden 2004 har Kirken disponert to milliarder kroner til trosopplæring, som et tilbud til alle døpte barn frem til 18 års alder.

– Orgelundervisning må settes inn i en større sammenheng og må inngå som et trosopplæringstiltak. Det er på tide at Kirkerådet ser at det ikke bare er breddetiltak i trosopplæringsreformen som skal prioriteres. Barnekorsang og orgelundervisning må også få sitt av disse midlene. Da kan vi komme et stykke på vei, sier Hovind.

Vil samarbeide

Rådgiver for kirkemusikk i Kirkerådet, Hildegunn Opstad Smørgrav, kjenner ikke til at noen menigheter har latt orgelundervisning gå over trosopplæringsbudsjettet.

– Det handler blant annet om at orgelklubber som driver medlemsbasert arbeid, får offentlig støtte. Disse kan ikke dobbeltfinansieres med trosopplæringsmidler i tillegg, sier hun.

– Bør ikke den sentrale kirkeledelsen ta grep for å sikre opplæring?

– Kirkevergene og den sentrale kirkeledelsen kan sannsynligvis få utrettet mest når vi samarbeider om dette. Det er jo flere aktører med her, både Kirken, kulturskoler, organisasjoner. Det skulle ikke forundre meg om vi sammen sitter med alle nøklene, sier hun.

Store geografiske hull

Det er totalt ca 140 barn og unge som får opplæring i kirkeorgel i Norge, men det er stor geografisk variasjon i hvor i landet det er et opplæringstilbud.

– Skal opplæringen være basert på noen få ildsjeler?

– Vi er helt avhengig av ildsjelene. Samtidig ønsker Kirkerådet at de gode orgelpedagogene skal ha gode arbeidsvilkår for å drive med nettopp orgelundervisning. Det er en av grunnene til at vi argumenterer for fulle stillinger for kirkemusikere, sier Opstad Smørgrav.

Les også: Barna får smaken av orgelbrus

– Kirkevergen i Oslo skylder på små stillinger og vanskelig kommuneøkonomi for ikke å ha orgelundervisning, kan Kirken slå seg til ro med det?

– Nei, vi kan ikke slå oss til ro med det. Men det er en reell problemstilling. Når det skjæres ned på stillinger er det sjelden at orgelundervisning står igjen i arbeidsplanen til kantor, om det noensinne har stått der, sier hun.

Hun påpeker at rekruttering til orgel står sterkere i kommunene der menighetsrådene har vedtatt en lokal plan for kirkemusikk, og der orgelundervisning og rekruttering er nedfelt i denne. Av landets ca 1200 menigheter er det bare i overkant av 300 menigheter som har vedtatt en slik plan.

– Når plan for kirkemusikk og orgelopplæring ikke prioriteres, handler det om at Kirken ønsker seg menighetsmusikere fremfor organister?

– Jeg har ikke inntrykk av det, sier Opstad Smørgrav.

Mer enn stunts

Hun mener mange menigheter er bevisste på at barn og unge skal bli kjent med kirkerommet, orgelet og musikken gjennom trosopplæringstiltakene. Hun gir noen eksempler på hvordan orgelundervisning for eksempel kan inngå i menighetens trosopplæringsplan: Alle 4-åringer har samlinger i kirken der de kan få prøve orgel, og de som deltar i arrangementet «Lys Våken», får også ta en tur inn i orgelet. I konfirmasjonstiden kan ungdommer delta på samlinger i en orgelklubb – hvis det finnes.

– Det kreves mye mer enn slike stunts for å lære å spille et instrument?

– Absolutt! Og trosopplæringsmidlene er ikke først og fremst ment å gå til ukentlig instrumentalopplæring for de som vil lære å spille orgel, sier hun.

– Betyr det at de som ønsker seg en del av disse midlene, må legge ballen død?

– Nei, det trenger de ikke. Vi er flere aktører som må samarbeide om å løse dette, sier hun.

Kirkemøtet må på banen

Frank Grimstad, administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen KA, slår fast at det å få organister til å ha elever, har vært en personlig flaggsak han ikke har lykkes med. På 1990-tallet beskrev KA i «formålsorienterte stillingsbeskrivelser» at en av hovedoppgavene til kantor er å stimulere til orgelopplæring og at et kriterium for å gjøre en god organistjobb, er å ha elever.

– Sterkere kan vi ikke si det. Kirkemøtet er den instansen som kan gi pålegg. Og slik utviklingen er gått med rekrutteringen, mener vi det må komme på plass sentrale midler til opplæringen. Det kan også være nyttig med en ansvarlig i hvert bispedømme som kan ta styring og bygge opp et fagmiljø for orgelopplæring. Med krevende økonomi i menighet og kommune er det ikke sjokkerende at kirken må prioritere organistenes arbeidstid til å gjennomføre kirkelige handlinger, sier Grimstad.

– Oslo må lage orgelklubb

I kirkemusikermiljøet vekker det oppsikt at hovedstaden ikke har sørget for å etablere en orgelskole, som har vist seg å være vellykket flere andre steder i landet.

– Jeg er sjokkert og overrasket over at det ikke er orgelelever i Oslo. Selv om det skyldes knappe ressurser og små stillinger kan jeg ikke forstå at man kan ha råd til å la være. Kirken bør være mer interessert i kirkemusikk og rekruttering til yrket, sier Kristin Eek.

Hun driver orgelklubb i Steinkjer med 14 elever og mener det må finnes noen som både kan og vil undervise orgel i Oslo.

– Dette handler om at Kirken må ta ansvar. Barn og unge som vil spille orgel finnes, og de må få anledning til å prøve instrumentet. Dersom det hadde vært ressurser kunne vi i Steinkjer ha tatt inn enda flere elever, sier hun.