SPILLETIMEN: Joe er tilbake på rommet der hun prøvespilte. Litt mindre nerver denne gang. Og hun gråter ikke når hun kommer ut. Ingen grunn for det. Førsteamanuensis Sissel Dørum legger en moderlig arm på skuldra hennes.

– Du fikk noen øvelser sist, for å strekke deg litt.

– Ja, og det har hjulpet!

– Se der, sier Sissel og klapper seg sjøl på skuldra også, sier at disse musikkpedagogikkstudentene har jo så tett timeplan.

– De kommer inn her, fulle av forventing, men så, sier hun og synker sammen, illuderer hvordan motet svikter under alt arbeidet.

– Ja, jeg er frustrert allerede, sier Joe.

– Plutselig tar den gehørleksa lenger tid enn jeg hadde tenkt, og så får jeg ikke øvd.

(Teksten fortsetter under videoen.)

https://www.youtube.com/watch?v=CW3tlK4cH-0

Les første del i denne serien her

Hvordan skal vi komme oss gjennom denne timen?

Det er andre gang de møtes. Joe og Sissel. Student og instrumentallærer. Et forhold som er helt avgjørende for at studietida skal bli vellykka, for at resultatene på instrumentet skal komme.

Hvor viktig er kjemien mellom de to?

– Veldig viktig. Jeg har alltid hatt god kjemi med lærerne mine, men jeg har opplevd å være på masterclass og at det ikke har funka. Det er helt forferdelig: Jeg skjønner ikke deg og du skjønner ikke meg, vi snakker ikke samme språk. Hvordan skal vi komme oss gjennom denne timen? Det har jeg opplevd med egne elever også, hvor fælt det er å ikke nå inn, å ikke nå inn med et «hei» engang. Ikke det at det trenger å være god stemning hele tida, men at man har en forståelse for hverandre, sier Joe.

Foreløpig er det god stemning på undervisningsrom 425 i fjerde etasje. I dag er det særlig aktivisering av diafragma og bruk av vibrato som er under lupen.

(Teksten fortsetter etter bildet.)

– Sist gang snakka vi en del om anatomi, forteller Sissel og minner om hvor lett det er å synke sammen i overkroppen som fløytist. Lukke seg unnskyldende om instrumentet.

– La fløyta gå parallelt med gulvet. Rett deg opp. Fram med brystet. Da utstråler du sjøltillit når du skal spille konsert.

– Men det er bare utapå da, legger hun smilende til.

Det gikk over all forventning

Joe er intet mindre enn vilt begeistra for sin nye lærer. Muligens er den ferske studenten sultefora på undervisning. Det er noen år sida sist hun hadde fløytelærer. Forberedelsene til opptaksprøvene gjorde hun på egenhånd.

– Jeg var veldig spent foran første time. Jeg gleda meg til å få fløytelærer, og det gikk over all forventning. Hun jobber så grunnleggende, er så effektiv, og så pedagogisk. Jeg er ofte redd for vurderinga fra en lærer, men med henne, det er så intenst at jeg får ikke tid til å stresse, jeg bare gjør det. Og jeg føler meg ikke dårlig når jeg går ut derfra.

Sissel pirker i detaljer og roser sin nye student.

– Det går lett med deg, sier hun når vibratoleksjonen er over.

Men så har også Joe forberedt seg godt.

– Jeg skriver alltid øvelogg, sier hun etter timen, viser fram en bok med snirklete løkkeskriftnotater.

(Teksten fortsetter etter bildet.)

– Jeg går igjennom øveloggen før jeg skal ha undervisning. I små bokser skriver jeg en oppsummering av hva jeg har slitt med i hver øveøkt. Jeg har også gått igjennom alt stoffet før spilletimen, slik at jeg er forberedt. Det er dumt hvis man må bruke mye tid på å lese notene. Og så har jeg hørt veldig mye på det nye stykket og øvd veldig mye på det.

Det har jeg aldri skjønt

Fra i høst er instrumentalpraksisen til pedagogstudentene flytta fra den interne øvingsskolen på NMH til kulturskoler og musikklinjer. Sissel passer derfor på å lirke noen didaktiske problemstillinger inn i hovedinstrumenttimen. Joe øver grunnleggende teknikk til øvelser hun også kan bruke på elevene sine. Sissel gir tilbakemeldinger om artikulasjon, frasering og intonasjon, og forteller hvordan Joe kan forenkle formidlinga til de mindre erfarne elevene.

(Teksten fortsetter etter bildet.)

Nå er det mye som må nedtegnes i øveloggen.

– Jeg skal ta med meg det jeg lærte om diafragma, hvordan jeg kan jobbe stakkato med diafragma, og hvordan det kjennes ut med riktig vibrato. Det har jeg aldri skjønt, hvordan det skal føles. Og så skal jeg øve på å holde tonen fram til neste slag, før jeg puster, sier Joe.

Sånn har jeg det: