
– Kommuner kan ikke alltid gi kulturen penger, men de kan gi et rom?
Styreleder i Creo Troms Finnmark og Svalbard Maiken Garder mener kulturhusene bør stilles til rådighet for det lokale kulturlivet. Hvordan ville det funket?
Ute i bygdene står flere kulturhus, enten helt eller delvis, ubrukte deler av året. Men høye leiepriser hindrer kunstnergrupper å ta dem i bruk.
Bør kulturhus stille sine fasiliteter til rådighet for kunstnere på tidspunkt hvor lokalene ikke er utleid?
– Kommuner i distriktene har ofte lite penger å gi til kultur, men de kan gi et rom, sier Maiken Garder, styreleder i Creo Troms Finnmark og Svalbard.

– Min tanke er at kulturhusene ofte har perioder uten utleie. Kan de da tilby eksempelvis en teatertrupp bruk av scenerommet under slike perioder, spør hun.
Det vanligste er at kulturhusene leier ut salene for en gitt sum. Ofte har kontraktene klausuler om teknikere som skal betales i tillegg. Det er som regel en timepris pluss eventuell overtid. Da blir det ofte for dyrt for både profesjonelle og amatører.
– Det struper lokalt kulturliv. Det å få tilgang på en øvesal vil ha stor betydning for et lokalt kulturliv. I tillegg er det en billig måte å støtte kulturen på, sier Garder.
I perioder uten utleie kan altså kommunen kunne tilby rommene som øvingsarena.
– Riktignok uten teknisk assistanse og gruppene kan kanskje bare være der mens folk er på jobb, men det er ofte mer enn nok.
Gjøre det enkelt
Garder presiserer at en slik ordning også må møte med ydmykhet av kunstnerne.
– De kan for eksempel ikke kreve gratis tilgang i mange uker. Men dette vil kunne løses fint med en god dialog med den lokale kulturetaten som styrer huset, sier hun, og fortsetter:
– Husk at dette ikke er en utgift for kommunene, bare et fravær av inntekt. Hvis man har en god organisering rundt dette, så er det en vinn/vinn-situasjon. Særlig i distriktene.
– Hva tror du står i veien for at en slik ordning skal kunne etableres?
– Det er komplekst fordi kulturhusene er driftet etter så mange modeller. Man kan ikke implementere dette overalt med et pennestrøk fra departementet.
Garder understreker også viktigheten av en god kontrakt som definerer hvilke ansvar den som låner/leier lokalet har for utbedring av eventuelle skader.
– Tenker du at dette skal gjelde alle kulturhus i landet eller bare de som ligger i distriktene?
– Godt spørsmål. Jeg tenker at man ikke skal gjøre det så vanskelig i første omgang. Det viktigste er å åpne en dialog.
Eventuelle utfordringer?
Daglig leder i organisasjonen Norske kulturhus, Nina Hodneland, synes Garders forslag er en god idé.
– Vi er i en situasjon der vi på lokalt nivå er avhengige av å tenke nytt rundt kommunale investeringer i kultur. Kan tilgang på ubrukte lokaler til kulturformål bli nøkkelen til framtidens satsing på et levende kulturliv, spør hun.
– Ser dere noen problemer eller utfordringer hvis det tilbys gratis lokaler?
– Noen utfordringer av praktisk art vil nok dukke opp. For eksempel er ofte de tidene på året med liten aktivitet på kulturhuset, gjerne de samme periodene man lar ansatte ta ut fri og kulturhuset holder stengt.

Hodneland mener likevel at utfordringene rundt tilgang på hus og tekniske utfordringer ikke bør stå i veien.
– Dette er løsbart dersom kommunen som eier av bygget ønsker det!
– Hvor bør man begynne før man eventuelt etablerer et slikt tilbud?
– Dette vil nokså enkelt kunne løses ved en ordinær utleiekontrakt der ansvarsområder som for eksempel erstatning ved skader eller annet er ivaretatt.
Dersom frivillige lag eller foreninger skal unntas å være erstatningspliktige må det være kommunen som inngår kontrakten på vegne av dem, fortsetter Hodneland.
– Da er det kommunen som vil stå som ansvarlig. Her er det mulig å finne løsni