Konsertsaler over hele landet skal få bedre akustikk – og mindre kjøleskapsduring fra baren ⋆ Kontekst
Collage av detaljer fra konsertlokale
Det er mange faktorer som påvirker akustikken i et konsertlokale. En ny standard kan optimalisere lytteropplevelsen. Bildene er for øvrig illustrasjonsfoto, og følger ikke nødvendigvis en standard. Foto:Kildefoto: Radek Grzybowski
Nyheter

Konsertsaler over hele landet skal få bedre akustikk – og mindre kjøleskapsduring fra baren

En revidert Norsk Standard for akustikk i konsertsaler skal godkjennes. Revideringen kan føre til endringer i byggeprosesser og fjerne sjenerende støy under stille sanger.

Jon G. Olsen, daglig leder i Akershus musikkråd har engasjert seg i problematikken rundt lokaler og lydforhold i mange år.

Olsen er en sentral person i innføringen av en ny Norsk Standard for akustikk i konsertsaler.

Revisjonen er nå ute på høring, med høringsfrist 15. februar.

En standard av type Norsk Standard, eller dens internasjonale «overhode» kalt Iso-standard, er viktig for å kunne systematisere hva en gitt oppgave eller produkt skal inneholde og ikke inneholde. Hvis en standard er fulgt vet man hvilken jobb som er utført og hva man kan forvente.

For da en ny Iso-standard for øvingslokaler kom, ble gamle Norske Standard også for konsertlokaler automatisk trukket.

– Iso trumfer den norske, og konsekvensen var at vi mistet standarden for konsertsaler i samme slengen. Den tidligere norske var nemlig både en standard for øvingslokaler og konsertsaler, sier Olsen.

Har jobbet med revisjonen siden 2011

Olsen fikk i 2011 en henvendelse fra Standard Norge om han ville delta i en arbeidsgruppe som skulle lage en akustisk standard for øvingsrom og konsertsaler, altså en Norsk Standard.

Det er Standard Norge som har ansvar for standardiseringsoppgaver på alle områder, unntatt elektroteknikk. Det er en privat medlemsorganisasjon som ble stiftet i 2003.

For det fantes nemlig ingen slik fra før, verken i Norge eller andre land.

– Både Akershus musikkråd og Norsk musikkråd hadde etterlyst en standard i lang tid. Faktisk hadde vi tidligere lagd våre egne anbefalinger, men her var det snakk om en ny presisjonsgrad og tyngde. For at Standard Norge skal godkjenne den, må den inneholde den beste kunnskapen, sier Olsen.

Portrett av Jon G Olsen
Jon G. Olsen, daglig leder i Akershus musikkråd, ser frem til ny Norsk Standard for konsertsaler. Foto:Ola Einbu

En gruppe bestående av både akustikere, musikere, representanter for norske kommuner, samt folk med teknisk kompetanse ledet av akustiker Svein Folkvord ble nedsatt.

Kanskje det vanskeligste rundt prosessen er å få aksept for at man faktisk behøver en standard.

– Man kan ikke ha altfor mange standarder. Da kan mange prosesser bli veldig kompliserte. Derfor må det først være et behov i markedet. Og det var det her, mener Olsen.

Tok tre år å utvikle

Gruppen jobbet i tre år. Den norske standarden ble innført i 2014.

Kunne man se konkrete resultater som følge av denne standarden?

– Å ja, sier Olsen.

– Det er mange kontrakter og prosjekter som er inngått hvor denne standarden ligger til grunn. Og når den først er med i en kontrakt, da slår avtaleretten til. Standarden blir bindende for det aktuelle prosjektet og får fullt juridisk gjennomslag.

«En standard vil kunne avsløre at et konsertlokales størrelse må være annerledes enn hva arkitekten tenkte i utgangspunktet.»

Det er særlig innen kommunale bygg at standarden blir fulgt, selv om den er også er blitt gjennomført i private øvingskompleks.

– Standardene, både den for øvingsrom og den kommende for konsertrom, er delt inn i tre områder; akustisk lydsvak musikk som for eksempel kor, akustisk lydsterk musikk, type korps/storband og forsterkede band.

De som bygger kulturhus, ønsker gjerne at rommene skal kunne ha så bredt bruksområde som mulig, men Olsen mener det er viktig å ha en prioritering.

– At et rom skal kunne fasilitere både et kor og et rockeband, er omtrent helt umulig. Selv om det ofte er nødvendig å ha så bredt bruksområde som mulig, så er det også viktig å prioritere hva rommene skal brukes til. Det kan gjerne være slik at hvis du skal favne alle, favner du ingen.

Vekket interesse i utlandet

Nesten umiddelbart etter at den norske standarden ble utgitt i 2014, så kom den i engelsk utgave. Og hvis det er et nåløye å få godkjent en standard i Norge, så er det enda trangere internasjonalt.

Den internasjonale arbeidsgruppen ble nedsatt i 2018, ledet av Olsen. Og i 2021 kom Iso-standarden for øvingsrom, som altså gjelder internasjonalt for alle øvingslokaler som velger å bruke denne standarden. Og den er basert på den gamle norske.

– Siden delen om konsertlokaler i den tidligere norske standarden ble trukket, gir det oss gode muligheter til å lage en forbedret versjon. Det er denne vi har jobbet med nå, og som forhåpentlig blir endelig vedtatt i løpet av våren.

Olsen tenker at også denne standarden blir eksportert til utlandet.

– Etter responsen i utlandet på den norske standarden, så vet vi at det er et behov for dette også internasjonalt.

En standard til hjelp for utbyggere

Rådgiverfirmaet Cowi har både vært med på å utvikle standarden, og vil benytte seg av den i stor grad.

– Cowi arbeider nå med det nye Grieg-kvartalet i Bergen. På hvilken måte vil den nye norske standarden bli brukt der?

– Det vil den ikke!

Det sier Bård Støfringsdal, faglig leder for akustikk i Cowi Norge.

– Nei vel?

– Fordi der har prosjektledelsen hentet inn akustisk kompetanse allerede tidlig i mulighetsstudiene. Og akustikkrådgiverne er nå engasjert FØR arkitektkonkurransen er utlyst, slik at vi kan være med å legge rammene for hvordan bygget skal utformes.

Portrett av mann Bård Støfringsdal i Cowi
Bård Støfringsdal, faglig leder for akustikk i Cowi Norge, mener at en ny standard vil være komme til nytte i hele Norge. Foto:Cowi

Hensikten med standarden er å kunne være et hjelpemiddel for eksempelvis en kommune som ikke har nødvendig akustisk kompetanse.

– For eksempel vil den kunne avsløre at et konsertlokales størrelse må være annerledes enn hva arkitekten tenkte i utgangspunktet.

Mange kulturhus som er bygget på 70- 80 og 90-tallet var ofte bygd med Ole Brumms «Ja takk. Begge deler» tankegang.

– For flere bygg rundt om i landet, var og er nok bruksområdet ofte bredere enn hva akustikken strengt tatt tillater. Men jeg vil forte meg å si at det er mange fine kulturhus fra den tiden som funker godt med tanke på brukere og publikum, sier Støfringsdal.

Slutt på during fra baren?

Det er ikke bare at byggene skal klinge godt og gi både musikere og publikum en god opplevelse, men den nye standarden tar i større grad enn før hensyn til var og rolig musikk.

– Den nye standarden ønsker å strekke grenser for å kunne ta vare på nettopp den roligste musikken. Vi snakker om elementer som kjøleskap i en bar, vifter i lyskastere og forsterkere, altså generell susing og rumling i bakgrunnen, som kan forstyrre musikkopplevelsen. Byggeforskriftene setter bare krav til faste tekniske installasjoner som ventilasjonsanlegg.

«At et rom skal kunne fasilitere både et kor og et rockeband, er omtrent helt umulig»

– Det nye er at standarden også setter krav til støy fra annet utstyr som kan forstyrre publikumsopplevelsen, sier Støfringsdal.

Det er og gjort tanker rundt lyssetting og det visuelle rundt en konsert.

– Publikum og artister forventer ofte en mer dynamisk og avansert lyssetting enn før, også på rene akustiske konserter. Men støyen fra lyskastere, spesielt når man benytter mye bevegelig lys, kan bli så høy at den dekker over de vare og stille partiene i musikken.

– Dette må arrangøren og teknikerne ta hensyn til, både ved innkjøp av utstyr og ved planlegging av lysdesignet for hver enkelt konsert.

Blir det dyrere?

– Vil den nye standarden gjøre bygging av kulturhus og øvingsrom dyrere?

– Nei, jeg vil ikke si det, sier Støfringsdal.

– Det handler mest om å prioritere annerledes. Det dyreste er å lage et rom som ikke fungerer etter hensikten og som må bygges om. Forhåpentligvis vil en standard kunne gjøre at man oppdager mange av tabbene før de blir bygd. Rommene skal fungere godt i den levetiden de har. Man må jo bruke penger korrekt, uansett hva man skal lage.

Heller ikke Hans Ole Rian i Creo, som var med i den opprinnelige gruppen som definerte Norsk Standard for konsert- og øvingsrom i 2014, tenker at kostnadene vil øke med en ny Norsk Standard.

Hans Ole Rian
Hans Ole Rian i Creo er glad for alt arbeidet som er gjort med nye standarder både for øvings- og konsertlokaler. Foto:Martin Guttormsen Slørdal

– Det handler mer om hvordan man tenker prosjektet fra starten av. Dessverre har det ikke alltid vært nok søkelys på dette rundt om i norske kommuner.
I tillegg har nok ikke kompetansenivået når det gjelder akustikk vært høyt nok, verken hos kommunene eller hos arkitektene, fortsetter Rian.

– Men her har mange av de forskjellige musikkrådene rundt om, gjort en god jobb med å informere og utøve press på kommuner. Det er nemlig ikke alltid så enkelt å lese reguleringsplaner og følgelig heller ikke enkelt å komme med innspill som er presise og gode.