Korpset som spilte da Kong Olav spiste matpakke

– Vi vet vi er kjempeheldige. Våre lokaler er suverene. Det er så bra som man kan ha det, sier stabssersjant og trompetist, Tormod Åsgård.

Normalt avslører ikke denne spalten presis hvor folk øver, men i dette tilfellet er det ingen hemmelighet. Forsvarets stabsmusikkorps øver på Ridehuset på Akershus festning i Oslo.

– Her har vi vært siden 2007. Som navnet tilsier, ble bygget opprinnelig brukt til hestedrift på festningen. Før vi fikk lokalene har blant andre Riksteatret holdt til her.

Kontekst ankommer da korpset akkurat har vært og spilt ved en såkalt kransenedleggelse på festningen. Rett ved der de øver og jobber. Kronprinsparet og presidenten i Moldova var til stede sammen med Stabsmusikken, Gardens honnørstyrke samt et stort politioppbud.

Kontrollert kaos

– Kan jeg ta litt bilder av dere her inne?

Etter seremonien myldrer Ridehuset av folk, notepermer og instrumentkofferter. Noen i uniform, andre ser nesten ut som om de skiftet på veien dit.

– Det er i utgangspunktet helt greit, men Forsvaret ser helst at vi fast ansatte er i uniform når vi skal representere. Du skjønner de fleste av oss har fri frem til øvelsen kl. 15. Derfor er de i sivil nå, sier Åsgård.

Forsvarets stabsmusikkorps, eller Stabsmusikken som den gjerne kalles, er ett av fem militærkorps i Norge. De andre er i Bergen, Horten, Trondheim og Harstad. Stabsmusikken er den største med 37 musikere og tre personer i administrasjonen.

– Vi disponerer to bygg: I det ene bygget er selve konsertsalen. I det andre er de individuelle øvingsrommene.

De har nesten ett øverom pr. person og det er også kontorer og spise/pauserom her.

Viktige historiske bygg

Forsvaret kaller de to byggene prosaisk nok for Bygning 43 og 44, men de er kjent som Det Gamle og Det Nye Ridehus, henholdsvis oppført i 1828 og 1900.

– Konsertsalen er i Det Gamle Ridehus som er bygningen som står rett ved inngangen til Akershus festning. Her øver også hele orkesteret.

Den er bevoktet av soldater. Selvsagt er begge bygningene underlagt et strengt bygningsvern.

– Når jeg ser ut av vinduet her i Det Nye Ridehus hvor øverommene er, så slår det meg at fasaden er gammelt bindingsverk, mens her inne er det tipp/topp moderne.

– Se ut av vinduet. Du ser at det er en liten glippe mellom dette vinduet og ytterveggen? De har nemlig bygd et bygg inne i bygget.

Fasaden er nemlig fredet, og står nærmest som en slags eske utenpå nye bygget.

– Alt her inne ble utført før vi flyttet inn i 2007. Derfor har vi lydisolerte rom av nyeste type, super ventilasjon, ingen parallelle vegger, så det blir ingen stående frekvenser, etc. Her inne kan alle øve hver for seg nesten uten å forstyrre andre.

Ikke akkurat ni til fire

– Hvordan ser en dag ut her hos dere?

– Det går i øvelser til konserter eller oppdrag, både samlet og i grupper. Vi er her hver dag og noen ganger også i helgene. Repertoaret er variert strekker seg fra klassisk blåsemusikk til dagens populærmusikk og storband.

Innenfor rammeverket som utgjør Stabsmusikken, finnes alle mulige former for ensembler som stadig gjør nye ting.

– I sommerhalvåret har vi jo naturligvis også en del marsjering. Det er faktisk Stabsmusikken som hvert år går først i 17. mai toget i Oslo. Så en dag hos oss kan være ganske så variert. Det er blant annet dette som gjør denne jobben så fantastisk fin.

– Men er ikke Forsvarets musikk hele tiden truet av omorganisering og nedleggelser?

– Jo da, og det er til tider veldig frustrerende. Men vi er nevnt i eget kapitel i stortingsmeldingen samt i et eget avsnitt i Forsvarets langtidsplan. Der fremheves det at militærkorpsene er et viktig bindeledd til samfunnet og er en bidragsyter til norsk musikkliv. Dette er veldig positive signaler. Det kan virke som flere og flere skjønner hvor viktig denne kulturarven er.

Vi setter fra oss kaffekoppene og Åsgård tar meg med rundt. I Det Nye Ridehus er det nesten som å være på øverommene på Musikkhøgskolen. Dempet lyd av skalaøvelser, instrumentkofferter, hyller med noter, folk som sitter og slapper av. Kaffekopper. Aviser.

Nesten som en katedral

Vi krysser en smal passasje og kommer inn i Det Gamle Ridehus. Det er nesten som å komme inn i en katedral. En liten en, riktignok, men likevel. Et hvelvet tretak med buede vinduer forsterker den følelsen.

– Bygget er i såkalt Empirestil, forteller han.

Man får noe av det samme følelsen som inne i de gamle universitetsbygningene på Karl Johan. Rommet dufter av gammel plank og verneverdige omgivelser.

– Som du ser er alt av lys- og lydrigg montert på en frittstående metallrigg. Selve huset, altså skallet, er fredet. Derfor er ingenting montert fast i veggene.

Åsgård tar meg med bak scenen hvor det er lagre for slagverk og garderober. Som trommis selv, er dette julenissens verksted. Mange pauker, en vegg med skarptrommer av alle mulige slag, svære marimbaer, signaltrommer i kobber laget i Hurdal, noter, stikker, klubber, køller og perkusjonsutstyr. Man blir nesten matt.

– I Ridehuset øver slagverkerne fordi de trenger så mye plass. Salen leies også ut, ofte til andre korps. Det er mange som får glede av dette flotte bygget.

Bredt repertoar

– Hva slags type oppdrag har dere?

– Vi gjør mye oppdrag for Kongehuset, Stortinget og Forsvaret. Dagen i dag er en slik dag: Statsbesøk, stor parade i byen, mottagelse, minnemarkering og spilling på slottet under gallamiddagen i kveld.

I tillegg er det mye aktivitet mot det sivile. Stabsmusikken er en del av Forsvarets sivil-militære bindeledd.

– I morgen spiller vi for eksempel storband konsert, senere i mai har vi en stor filmkonsert. Alt dette er åpent for publikum.

Og det spilles ikke bare i Norge: Om noen uker skal brassensemblet på jobbreise til Normandie for å delta på 80 års markeringen av D-dagen.

Som et lite apropos til de tradisjonene som Stabsmusikken forvalter, forteller Åsgård at i gamle dager så var en av hovedjobbene til Stabsmusikken å gå vaktparade fra festningen til Slottet.

– På slottet spilte vi konsert hver dag. Da åpnet vår daværende konge, Kong Olav, ofte vinduet og spiste matpakken sin mens han hørte på.