Krisen i kirkemusikken: Hvor er planen?

Den lenge varslede kirkemusikerkrisen har fått en ekstra omdreining med den siste tidens hendelser på NTNU i Trondheim.

• Les også: Paradokset innen kirkemusikken

Vi står i en alvorlig rekrutteringskrise til kirkemusikeryrket. Creo har 560 medlemmer som jobber som kirkemusikere i den norske kirke. Av disse vil rundt 200 nå pensjonsalder i løpet av de neste ti årene.

Når vi samtidig har hatt flere år med lave søkertall til kirkemusikerutdanningene, er det tydelig at vi om kort tid ikke vil klare å fylle kirkemusikerstillingene rundt om i landet.

Tilsiget er altfor lavt, og når det nå går så langt som at NTNU trekker tilbake tilbudet om studieplass til fire godt kvalifiserte og motiverte søkere på kirkemusikerutdanningen, er det på tide å snakke i store bokstaver og ta frem de store basunene.

Dersom Den norske kirke ønsker godt kvalifiserte musikere i kirkene sine, må det tas noen grep, og de må tas nå.

Vi trenger en nasjonal satsing på kirkemusikk, selvfølgelig med lokal forankring, men det må komme et tydelig initiativ – og det må vises ambisjoner – på nasjonalt nivå.

Det tar mange år å «dyrke frem» en kirkemusiker. En som vil bli prest kan bestemme seg for dette på videregående skole og søke seg til studier i teologi. En potensiell kirkemusikerstudent må ha startet sin musikalske opplæring mange år tidligere for å være på det instrumentaltekniske nivået som kreves for å komme inn på et kirkemusikkstudium. Dette innebærer at det må satses bredt, og det må satses tidlig.

En manglende respekt for faglighet

Så kan man jo spørre seg hvorfor vi har kommet i denne krisen. Hvorfor vil ikke flere utdanne seg til kirkemusiker?

Vi får forskjellige tilbakemeldinger fra våre medlemmer. Noe handler om lønn, noe om ugunstig arbeidstid og utstrakt bruk av deltidsstillinger, men det som kommer tydeligst frem er en følelse av manglende respekt for kirkemusikerne faglighet.

Dette gjelder for eksempel saker om hvorvidt det skal være mulig å benytte avspilt musikk i begravelser og kirkelige handlinger, uavklarte retningslinjer og rettigheter rundt strømming av begravelsers og kirkelige handlinger, og i mer ekstreme tilfeller prester og kollegaer innen andre fagprofesjoner som beveger seg langt inn på kirkemusikerens fagområde.

Det er avgjørende at kirkens folkevalgte sender et tydelig signal om at kirkemusikken og kirkemusikerne er ønsket og respektert, og at ledelsen i Den norske kirke kommer med en plan for opptrapping og utvikling av kirkemusikken.

Dette er et utdrag av et innlegg Nyheim holdt denne uken for Kirkemusikkmøtet. Gjengitt med tillatelse.