Kulturbransjen demonstrerte mot uforholdsmessige restriksjoner og uforutsigbare støtteordninger

Onsdag var Eidsvolls plass full av artister, teknikere, dansere, skuespiller, musikalartister og andre kulturarbeidere. Alle har følt på pandemiens følger.

– Kulturlivet er mollstemt, tordnet en harmdirrende Atle Halstensen ut mot politikerne og en ivrig samstemt forsamling applauderte.

Han er en av eierne av Scenekvelder som tok initiativet til markeringen. Demonstrasjonen foran Stortinget hadde vekket oppmerksomheten til de store mediehusene og selv om munnbindene var mange, var det flere kjente fjes som stilte seg bak de mange parolene.

– Vi ønsker å få fram uforholdsmessigheten i restriksjonene som rammer oss så tøft, samt at støtteordningene både er uforutsigbare og heller ikke er på plass, sier Karianne Jæger, eier og produsent i Scenekvelder.

– Demonstrasjon er et ganske effektivt virkemiddel i et demokrati. Politikerne og byråkratiet må lytte til oss og ta oss på alvor. Det at så mange er samlet her fra alle sidene av bransjen, er fordi vi deler en bekymring for levebrødet vårt. Men vi har politikere som tross alt lytter til oss. 22 måneder inn i en pandemi er det på tide å ta vare på kulturlivet.

Gladnyhet midt i demonstrasjonen

SVs Kathy Lie var blant de som holdt en tale hvor hun uttrykte solidaritet med de som er rammet.

– Kultur er en stor næring med mange arbeidsplasser. Men jeg kan formidle en gladnyhet: Støtten til selvstendig næringsdrivende økes fra 60 til 70 prosent!

Informasjonen ble mottatt med jubel, men det ble mumlet; «Det er ikke nok», blant en del.

Ellers krevde Atle Halstensen at de store aktørene ikke lenger skal falle utenom støtteordningene.

– Vi har 700 personer som jobber for oss som ikke får jobbe, samtidig går vi med underskudd fordi valgte å holde hjulene i gang under pandemien. Det er dårlig kulturpolitikk, sa Halstensen fra talerstolen

Fortvilelse over forskjellsbehandling

Klassisk slagverker Hans-Kristian Kjos Sørensen er en av dem som møtt opp for å vise solidaritet.

– Jeg er utrolig fortvila, sier han til Kontekst, og fortsetter:

– Jeg er her fordi bransjen er nede i knestående. Vi ser at folk gir opp, at nyutdannede unge som var uten inntekt i 2019, ikke har noe å bygge på, ingen arena. Vi kulturarbeider har tillitt til regelverket og gjør det vi får beskjed om, men vi opplever ikke tillitt i retur. Jeg spilte en konsert i Grieghallen for fire personer, og drar deretter ut til Flesland hvor det er tett med folk. Det henger ikke på greip.

TONOs Cato Strøm snakket blant annet om at inntektene til TONO stuper siden det er så få konserter, og i tillegg har mange mistet utenlandsmarkedet.

– Mange komponister blir tvunget til å finne seg noe annet å gjøre, forteller han.

Eva Grainger fra Norske Dansekunstnere etterlyste politikere som kunne stå på barrikadene for kulturlivet.

– Det er ikke farlig å gå på teater og konsert, hamret direktør på Folketeatret Knud Dahl og belyste den den ulogiske antallsbegrensningen som alle arrangører må etterleve.

Creos nestleder Anders Hovind er enig:

– De samme politikerne som setter grensen på 200 publikummere i Oslo Spektrum, er de som mener at man på Oslo City, bokstavelig talt i nabobygget, kan man samle folk i samme antall som en middels stor festival.

– Det virker som om de folkevalgte forveksler kulturen med slike småsysler man driver med på fritiden.

Vellykket arrangement

Artist Trine Rein har engasjert seg i temaet, blant annet på sosiale medier. Hun kan fortelle Kontekst at hun synes det var et bra arrangement med stort fremmøte med flere talere som fikk fram gode poenger.

– Både Jan Fredrik Karlsen og Atle Halstensen holde fantastiske appeller som gikk rett i kjernen på problemene. For eksempel; hvorfor er ikke støtteordningene allerede på plass når vi blir nedstengt? Vi må vente i månedsvis på svar, samtidig som vi skal produsere nye ting uten å vite om vi får støtte. Innslagene fra partiene ga mer inntrykk av valgkamp og tomme løfter, men jeg er enig med det Tage Pettersen fra Høyre sa om at vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt hver gang. Folk må få pengene sine. Det trengs ikke flere utredninger.

– Lille julaften satte noen i bransjen seg ned og kom med forslag til endringer i kompensasjonsordningene, fordi vi så at slik de ser ut nå, vil svært mange falle utenom. Jeg er en av dem. Vi håper at KUD leser våre innspill og ser konsekvensene av de endringene de har tenkt å gjøre med kompensasjonsordningen. Klokken går. Folk sitter i limbo. De har gjeld og liten kapital til å starte nye produksjoner. Dette vil uansett ta tid, konkluderer Rein.