Einar Bergem er kulturskolelærer i Oslo kommune. Han ville tjent mye bedre om han hadde tatt jobb i en av nabokommunene til Oslo. Som tillitsvalgt får han også henvendelser fra andre som har funnet ut – når de tilbys jobb – at lønna er bortimot hundre tusen kroner under lønnsnivået i nabokommunene. Noen av dem har valgt ikke å ta jobb i Oslo.

– Vi mister en del gode kandidater. Det er ikke forenlig med at Oslo kommune tar mål av seg å være den kommunen i landet med høyest kompetanse, sier Einar Bergem.

Ulike tariffområder

Forklaringen bak lønnsforskjellene er at kulturskolelærere i Oslo kommune og i resten av landet er organisert i ulike tariffråder, og at Oslo kommune ikke gir uttelling for utdanning. Nå krever Bergem at kulturskolelærere i Oslo kommune får samme lønn som kulturskolelærere i KS-området.

– Selv om vi er organisert i ulike tariffområder, gjør vi den samme jobben og bør ha lik lønn. Det er ikke et urimelig krav, sier han.

Topplønn for en lektor med opprykk i KS-området er 592 200 kroner i året. Topplønn etter 16 års ansiennitet i Oslo kulturskole er 519 900 kroner. Til sammenligning har en grunnskolelærer i Oslo kommune en årslønn på 581 800 kroner.

– I KS har lektorer med opprykk en egen lønnsramme. Det samme gjelder ansatte i det ordinære skoleverket i Oslo. Kulturskolen i Oslo er den eneste skolen i Norge som ikke gir uttelling for utdannelse, hevder han.

Slår uheldig ut i pensjonsalder

Bergem har brukt mye tid på å hente inn tall fra offentlige lønnstabeller og har regnet ut i kroner og øre hva lønnsforskjellene er. Etter 40 år i jobb vil en kulturskolelærer med topp ansiennitet i KS-området ha tjent 2,6 millioner kroner mer enn sin kollega i Oslo kommune med samme ansiennitet. En lærer i grunnskolen i Oslo vil ha tjent 2,3 millioner kroner mer enn kulturskolelæreren etter 40 år i yrket.

– Det er viktig å se på lønnsforskjellene over tid, for det utgjør pensjonsgrunnlaget. I pensjonsalder vil en kulturskolelærer fra KS få utbetalt 47 000 kroner mer i året i pensjon enn en kulturskolelærer i Oslo kommune. En grunnskolelærer i Oslo kommune vil få utbetalt 40 000 kroner mer i pensjon i året. Det er betydelige summer og resultatet av forskjeller i lønn, påpeker Bergem.

Tok jobb i nabokommunen

Musiker og pianolærer Jesper Svenssen er en av dem som har tatt seg jobb i en av nabokommunene til Oslo, blant annet på grunn av den store lønnsforskjellen. Den gangen han skulle velge jobb, oppdaget han at han tjente omtrent det samme i 40 prosent stilling i Lillestrøm kommune som i 50 prosent stilling i Oslo. Nå er han ansatt i 58 prosent stilling i Skedsmo musikk- og kulturskole i Lillestrøm og pendler til og fra bostedet i Oslo.

– Selv om det er noen forskjeller i arbeidsvilkår, for eksempel med tanke på egenøvingstid, så var det likevel lønnen som var det avgjørende for at jeg ville jobbe utafor Oslo. Det er synd for Oslo, det er virkelig heftige lønnsforskjeller, sier Svenssen.

Men det er ikke bare lønna som er forskjellig. Retten til pensjon er langt bedre i KS-området.

– I Oslo kommune må kulturskoleansatte fremdeles jobbe 14 timer i uka for å ha rett til pensjonsordning, sier Bergem.

Han avviser at kulturskolelærere i Oslo kommune har bedre arbeidsforhold enn kulturskolelærere i andre kommuner, som skulle rettferdiggjøre lavere lønn.

– Vi har ingen goder som tilsier at lønnen vår skal være lavere enn for andre kulturskolelærere eller lærere i grunnskolen. KS-avtalen er vesentlig bedre på flere vilkår, sier han.

Han mener et minimum i årets tariffoppgjør er å få gjennomslag for at kulturskolelærere med lektorkompetanse skal lønnes som grunnskolelærere i det samme tariffområdet.

– Dersom jeg bestemmer meg for å være musikklærer i grunnskolen, vil jeg få mer i lønn enn om jeg er kulturskolelærer. Jeg vil sannsynligvis ha høyere kompetanse i musikk enn en kontaktlærer som underviser musikk og som det ikke stilles kompetansekrav til, sier han.

Oslo kommune krever pedagogiske fag for å undervise i kulturskolen, det krever ikke KS-avtalen.

Krav fra MFO

Forbundssekretær i MFO, Janne Hegna, skal melde inn lønnskrav til LO-systemet. Hun er klar over at avtalen i KS er vesentlig bedre enn avtalen i Oslo kommune.

– Det er fare for at Oslo kommune mister flinke folk til omkringliggende kommuner. Det er høyere boligpriser og dyrere å bo i Oslo, så det burde være omvendt, sier Hegna.

Hovedkravet fra MFO er at ansatte i kulturskolen og i tariffområdet til Oslo kommune skal lønnes som annet skolepersonell i kommunen.

– Har dere et håp om å få til noe?

– Det lukter ikke mye penger i dette kommende oppgjøret. Jeg blir overraska om store summer legges på bordet denne gangen.

– Opplever MFO forståelse hos motparten for urimeligheten i lønnsforskjellene?

– Forståelse, javel, men så lenge Oslo kommune er et eget tariffområde hjelper det lite å sammenligne oss med kulturskolelønn i resten av landet. Først må vi argumentere innad i tariffområdet Oslo kommune. Første oppgave vil derfor være å få lønna opp på nivå med annet undervisningspersonell i Oslo kommune, sier hun.

Mange hensyn

Forhandlingssjef i Oslo kommune, Per Steinar Aasebø, konstaterer at kulturskolelærere i Oslo kommune er blitt høyt prioritert i de siste justeringsoppgjørene, i 2010 og 2014.

– Lønnsmessig har de hatt en god vekst. I 2010 ble de løftet to lønnstrinn og i 2014 tre lønnstrinn, sier Aasebø.

Han påpeker at lønnstallene for januar 2015 viser at snittlønnen for dem med tre års utdannelse eller mer er den samme for kulturskoleansatte i Oslo kommune som for ansatte i andre kommuner.

– Utover dette kan jeg ikke uttale meg mer detaljert. Nå står vi ved inngangen til et tariffoppgjør, sier han.