Så bra at Musikkultur tar opp temaet om messingundervisning for de aller yngste. Jeg har lest artikkelen, og ble inspirert til å komme med ytterligere informasjon og noen spørsmål.

• Les temasaken «Den må tidlig krøkes»

Tre Suzuki-lærere på messing

Shinichi Suzuki, mannen bak Suzuki-metoden, startet med fiolinundervisning for cirka 70 år siden, og etter hvert kom flere instrumenter til. De nyeste er messinginstrumentene – trompeten ble inkludert i 2011, og i 2016 kom også valthorn, trombone, eufonium og tuba med. 67 lærere i 18 land har tatt denne utdannelsen og flere er på gang.

Det står i Musikkulturs reportasje at Tonje Gravningsmyhr Næss er den første på trompet i Norge som har tatt Suzuki-utdanning. Det stemmer, men vi er to til som også har utdannet oss: Mari Bermingrud på trompet og jeg, Astrid Nøkleby – den første i verden til å ta Suzuki-utdanning på trombone.

Utdannelsen på messing i Europa foregår hos Anne-Marie Sundberg i Stockholm. På samlingene kommer det gjerne pedagoger fra mange land, og det er svært nyttig og inspirerende å kunne utveksle erfaringer med disse kollegene.

• Les også: Første Suzuki-lærere på trombone og trompet

Trist at ivrige pedagoger ikke får støtte

Under de mange gode samtalene kommer det også fram at en del har utfordringer når de kommer hjem til sine respektive kulturskoler. Det er ikke alltid like lett å sette i gang med undervisning etter Suzuki-metoden. Alt avhenger av om ledelsene i skolene er positive eller ikke.

Er det ikke litt trist at ivrige pedagoger som bruker av sin ferie og fritid til å utdanne seg ikke får støtte når de kommer hjem igjen, og at det i overskriften på Musikkulturs intervju med Norsk kulturskoleråds direktør står: «De yngste barna – ikke nødvendigvis kulturskolens ansvar»? Hvis ikke kulturskolene skal ta seg av de yngste, hvem skal da gjøre det? Private aktører?

Skal ikke kulturskolen være et sted der det er mulig å velge blant mange ulike tilbud?

Metode som gir stor uttelling

For 25 år siden startet et eksperiment under navnet «Rett på musikken», der vi var flere kulturskolelære som underviste på trompet, althorn, trombone og klarinett for de svært unge utøverne i alderen fire til seks år. Vi brukte mange av Suzukis ideer, men kunne ikke kalle oss Suzuki-lærere, ettersom det ikke fantes utdanning for oss på messing og treblås. Jeg hadde ansvaret for trombone den gangen, og ser i disse dager at én av elevene i første kull nå har avlagt diplomeksamen på trombone i Danmark. Flere andre er ferdigutdannet på ulike musikkhøgskoler og jobber som profesjonelle utøvere og pedagoger.

For meg som pedagog har det vært svært tilfredsstillende å bidra til kvalitet og god opplæring fra første stund, noe som også har gjort at svært få av elevene har sluttet. Gruppetimene har bidratt mye til det sosiale, foreldrekursene og foreldremøtene har gitt de voksne et trygt nettverk, og på enkelttimene har vi kunnet gi den gode individuelle oppfølgningen. All konserttreningen har gitt barna trygghet på scenen og god selvtillit også i andre situasjoner der de må stå foran et publikum.

Med andre ord, det å undervise etter Suzukis metode/«Rett på musikken», har gitt stor uttelling.

Sats på kvalitet fra første stund

Jeg håper inderlig både kulturskolene og Norsk kulturskoleråd vil støtte og åpne opp for lærere som har kompetanse til å drive med instrumentalopplæring av de aller yngste, og at de oppmuntrer flere til å ta Suzuki-utdanning på messing, slik at riktig mange barn kan få oppleve hvor gøy det er å spille og opptre. Kvalitet fra første stund kan vel ingen være uenig i at vi vil satse på.

Astrid Nøkleby er Suzuki-lærer på trombone, jobber i Bærum kulturskole og ved Edvard Munch videregående skole