– Jeg føler meg som en brikke i et større spill.

– Jeg er ganske lei, men står her så lenge det trengs.

–Jeg vil helst være der inne.

Streikevaktene sto fremdeles utenfor Oslos kulturbygg i midten av oktober. Da det første kulturstreiketoget gikk fra Operaen til Nationaltheatret, gikk de streikende i shorts og t-skjorte. Nå hadde snøen lagt seg i Ekebergskrenten. Det var farlig å kjøre med sommerdekk, meldte avisene. De streikende sto, eller satt for det meste stille, i tykke, lange jakker, rundt et bål eller en varmelampe.

De snakket det samme språket utenfor Operaen som de gjorde utenfor Det Norske Teatret, Oslo Nye og Nationaltheatret. Også utenfor «Streikens hus», et provisorisk telt satt opp i Spikersuppa inntil statuen av Henrik Wergeland, den som alltid blir okkupert av en måke, snakket de streikende litt oppgitt, litt galgenhumoristisk.

Bak Nationaltheatret delte noen ut brosjyrer til de som skulle med t-bane, buss eller trikk. Foran Nationaltheatret satt en større gjeng med enda større termoser og snakket nokså muntert med hverandre. Rundt en bålpanne utenfor Streikens hus var det en som strikket, og andre som også hadde god tid. Utenfor Operaen snakket ikke-streikende ansatte med streikevaktene.

Der inne var for øvrig inne i et av teatrene. Vaktene ville være der så klart. Jobbe med julekonsertene, som ble avlyst flere steder.

– Men de holder på med prøver fortsatt, så det skulle ikke forundre meg at de får til noe likevel, dersom streiken nå blir avblåst, sa en av streikevaktene utenfor Det norske teatret.

Slik skulle det ikke bli, i hvert fall ikke for DNT.

Andre steder i landet, som ved Kilden teater i Kristiansand, ble det gjennomført private, lukkede visninger for familie og venner slik at all jobbingen ikke var forgjeves.

Opptrapping

«Det er ingen som ønsker å streike» var et mantra fra begge sider av pensjonsstreiken – som det har vært i andre streiker. Men det ble likevel satt en uønsket rekord i streikelengde. Etter hvert ville til og med bussjåførene streike i sympati med kulturarbeiderne. Heismontørene hadde tidlig meldt sin støtte, og nektet å reparere heiser i streikerammede kulturbygg.

Etter at den første meklingen ikke førte frem, etter at partene ble ansett å stå så langt fra hverandre at Riksmekleren avblåste den andre uten at det ble utdelt hverken tannbørster eller morgenkaffe, og etter at streiken ble opptrappet flere ganger, var det en tiltagende hard tone i den eneste kommunikasjonskanalen mellom LO Stat og Spekter: Mediene.

«Vi er villig til å strekke oss langt nå for å få slutt på denne streiken», sa Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten til NRK. «Vi må bare konstatere at LO ikke ønsker å flytte noe på sine posisjoner og møte oss til nye samtaler», sa Spekters kommunikasjonssjef Ingvild Dahl Dørnes til Fri Fagbevegelse. «Ganske freidig», sa Lise Olsen, forhandlingsleder i LO Stat, om arbeidsgiversidens påstander om at LO-gjengen måtte lempe på kravene, samme dag som snøen falt over Oslo. Den dagen meldte også Klassekampen at Operaen, Nationaltheatret og Det norske teatret hadde spart 140 millioner i pensjonskostnader etter at den midlertidige pensjonsordningen ble innført.

Ikke at alle teatrene led økonomisk som følge av streiken heller. Fædrelandsvennen meldte at Kilden teater sparte mer på lønnsutgifter enn de tapte på billettinntekter.

I tillegg hadde dekningen av kulturstreiken nå rukket å bli skyts for rivaliserende medier. I Trondheim oppfordret Adresseavisen på lederplass til å få slutt på streiken umiddelbart, før Snorre Valen i Trønderdebatt kritiserte Adresseavisens leder.

«Respektløs»

Dagen partene ble kalt inn til mekling igjen hadde snøen regnet bort. Oslo lå i tåke denne dagen. Og Fagforbundets Mette Nord kalte kulturvirksomhetenes oppførsel for «respektløs». Klassekampen rapporterte at ledelsen ved Operaen, Nationaltheatret, Kilden teater og konserthus og Det Norske Teatret hadde sendt ut nær identiske e-poster til de ansatte hvor de forklarte arbeidsgiversidens side i streiken. Spekter avviste at de bestemte hva arbeidsgiverne skulle kommunisere til de ansatte. «I stedet for å dyrke fram saker og hypoteser i mediene, synes jeg Fagforbundet heller bør tenke på hvordan vi skal finne fram til en løsning», sa Spekters kommunikasjonsdirektør Gunnar Larsen.

Teatrene, dels hovedpersoner må huske, var nå, om man skulle tro Aftenposten, på kanten av stupet. Avisen rapporterte at «teatrene har tapt både tillit og plass i folks liv». Det var nesten tomme saler der hvor det ikke var streik. Teatersjefer over hele landet gikk således sammen i et opprop hvor de kalte streiken for en katastrofe.

Løsningen kom ikke på torsdagen

Løsningen kom, trodde mange, først etter at løsningen skulle ha kommet. Etter at den tredje meklingen heller ikke førte frem, selv om den holdt på til nærmere midnatt, sendte Spekter et nytt forslag til arbeidstakersiden.

«Etter nøye overveielse har arbeidsgiversiden kommet til at vi for å få slutt på konflikten, ønsker å fremsette et tilbud som kommer dere i møte på kravet om å etablere en tjenestepensjonsordning som gir livslang ytelse, herunder også LOs definisjon av kjønnsnøytralitet» heter det i tilbudet fra Spekter, som ble gjengitt av Dagsavisen.

LO Stat skulle tenke på saken. Imens hadde Fagforbundet ikledd Wenche Foss-statuen utenfor Nationaltheatret med en streikevest, og Side-om-side-skuespiller Vidar Magnussen hadde egget på seg sine kollegaer bak scenen. I et Facebook-innlegg på sin egen profil brukte han et Squid Game-meme til å karikere sitt synspunkt på hybridpensjonstriden. Ikke alle var fornøyde. Også Magnussens kollega Svein Tindberg ønsket å få slutt på streiken, dog mindre flamboyant. «Jeg er redd for at vi ødelegger for fremtiden vår jo lenger streiken pågår», sa han til Aftenposten. Også i Bergen var kulturaktører vokale; «Situasjonen går sterkt ut over det mentale», sa frilansmusiker Sigurd Sele til BT.

Og etter å ha tenkt på saken, svarte LO Stat at de kunne komme Spekter i møte dersom noen premisser ble lagt til grunn. «Vi er innstilt på å delta i et partsarbeid fram mot hovedoppgjøret 2022 forutsatt at arbeidet baserer seg på Lov om tjenestepensjon. Streiken vil i så fall bli avsluttet umiddelbart», svarte LO Stat.

Umiddelbart?

Nei, ikke helt. Men Gatas Parlament dukket i det minste opp i Youtube-feeden vår på fredagen (22. mars) med en egen musikkvideo dedikert til de streikende.

Samtidig dukket Vidar Magnussen opp i Dagsnytt 18-feeden vår og gikk enda mer offentlig ut med sitt syn mot streiken. Dette samtidig som han, og en rekke andre kreative utøvere signerte en kronikk hvor de oppfordret LO til å finne andre måter å løse dette på enn streik.

Også en samling teatersjefer gikk sammen i et opprop mot streiken, publisert på scenekunst.no. Dette oppropet ble raskt besvart av de tillitsvalgte ved teatrene.

Løsning!

Gjennom helgen foregikk det hemmelige forhandlinger mellom partene. Debatten gikk livlig, noe den også gjorde på Vidar Magnussens Facebook-side.

Men først veldig, veldig tidlig mandag morgen kom partene i streiken til enighet. Ifølge Creo var det tilbudet fra Spekter etter meklingen onsdag 20. oktober som åpnet dørene for nye forhandlingsrunder.

– Vi er svært glade for at partene i fellesskap kom fram en løsning som kan avslutte streiken, sa forhandlingsleder og nestleder i Creo, Christine Thomassen.

Om partene ikke hadde kommet til enighet, ville ytterligere 209 ansatte ha blitt tatt ut i streik fra mandagen.

– Jeg er fornøyd med at vi med Riksmeklerens hjelp har oppnådd enighet om at vi i samarbeid med LO skal finne frem til en permanent pensjonsordning som er god både for virksomhetene og alle ansatte, sa Spekters Anne-Kari Bratten i en pressemelding.

Det er imidlertid noen avklaringer som gjenstår. Disse skal gjennomgås i et partssamarbeid innen februar 2022. Ordningen med livslange og kjønnsnøytrale pensjonsytelser blir innført fra 1. april 2022.