La oss rydde litt i Artistfellesskapet og Musikeralliansen
Frilansmusikere kan nå få gleden av å bli «fast ansatt». Men er det bare fordeler?
To ulike arbeidsgivertilbud for musikere er under oppseiling. Dette er forskjellene, likhetene, fordelene og ulempene med Artistfellesskapet og Musikeralliansen:
Artistfellesskapet – drevet av GramArt
Kort fortalt: Et sted du som vanligvis er selvstendig næringsdrivende kan ansettes, og dermed også sette bort din profesjonelle økonomi i form av månedlige lønnsslipper, feriepenger og mulighet til å være syk når du faktisk blir syk. Litt som at du skulle opprette et AS, bare at noen andre enn deg selv tar seg av det administrative – mot en del av pengene, selvsagt.
Nå har samdriftsselskapet Employ og GramArt laget en slik ordning for artister og musikere, men du må først være medlem av GramArt.
Men hvor mye bør man jobbe (eller tjene) som selvstendig næringsdrivende for at det skal lønne seg å være med i Artistfellesskapet?
– Du må hvert fall være i en situasjon hvor du har behov for forsikringer og sykepenger, mener daglig leder Håvard Krogedal.
– Vi har flere modeller, og vurderer i hvert enkelt tilfelle hva slags løsning som passer best for den enkelte.
– Men hva betaler man til Artistfellesskapet?
– De som har virksomheten som sin hovedinntekt bør ha ansettelse med gode forsikringer, 100 % sykepenger fra dag én, pensjonssparing og hjelp til administrasjon og regnskap.
Det er ingen begrensninger på hvordan man jobber eller hva slags oppdrag man kan ta.
Håvard Krogedal, artistfellesskapet
– Finansieringen av dette skjer ved at den enkelte bidrar i gjennomsnitt med ca. 10 % av egne penger – som dekker sykepenger, forsikringer, regnskap og administrasjon og HR. Skulle man bli syk vil man få penger tilbake fra fellesskapet i form av sykepenger. Til sammenligning koster forsikring tilsvarende sykepengerettigheter hos NAV 11 % for en selvstendig næringsdrivende. Det er det nesten ingen som velger, mener Krogedal.
I tillegg har Artistfellesskapet en tilpasset løsning for de som driver mindre skala, og har virksomheten mer som en bigeskjeft.
– De bidrar med 2,5 % av omsetningen sin, og gebyr per tjeneste som benyttes.
– Hva med friheten man har som næringsdrivende, mange verner jo om den?
– Det er ingen begrensninger på hvordan man jobber eller hva slags oppdrag man kan ta. Man kan også gå inn i andre arbeidsforhold, for eksempel være 50 % fast ansatt som lærer og 50 % ansatt i Artistfellesskapet som musiker, sier han.
– Artistfellesskapet vil oppfordre til direkte ansettelse når det er riktig, sier Krogedal.
Musikeralliansen – drevet av Creo og NTO
Kontekst har allerede skrevet en del om Musikeralliansen, men kort fortalt:
Dette er et selskap der du som frilanser ansettes, hvor du får en fastlønn utbetalt de periodene du står uten arbeid.
Samtidig får du vanlige ansattgoder som sykemelding, foreldrepermisjon og pensjonspoeng.
I de periodene der du jobber med utøvende musikk, søker du permisjon fra alliansen og lønnsutbetalingene korrigeres løpende som følge av dette.
Gyrd Steen, Musikeralliansen
«I praksis er det de mest yrkesaktive frilansmusikerne som blir tilbudt ansettelse først».
Kravet alliansen stiller, er at frekvensen på arbeidet ditt skal være høy for å få lov til å være ansatt. Målet er mest mulig permisjon, og spiller eller lager du for lite musikk, kan du miste jobben. Det er altså ikke et Nav for scenekunsten.
Men hvem kan bli man ansatt her da? Den som passer stillingen best, ifølge daglig leder Gyrd Steen.
– I praksis er det de mest yrkesaktive frilansmusikerne som blir tilbudt ansettelse først.
– Du må dokumentere at du har etablert deg i faget med høy aktivitet som frilansmusiker over tid. Så kan man si at det indirekte er en kvalitetsbedømming, for om du er etterspurt og langt på vei klarer deg selv, så betyr det kvalitet i seg selv, sier Steen.
Alliansen har som mål at de ansatte skal få enda mer å gjøre, så de egentlig ikke trenger penger fra arbeidsgiveren.
Det skal de få til gjennom å tilby kompetanseheving og nettverksbygging. På den måten kan de også ansette flest mulig, og fordele pengene på flere.
– I Musikalliansen i Sverige er det mange som gjør det så bra på egen hånd at de i praksis ikke tar ut lønn fra alliansen i det hele tatt. Likevel blir ansettelsen en garanti, så de kan fokusere på sin kunstneriske karriere. Musikalliansen i Sverige er nå landets største arbeidsgiver for musikere, samt høringsinstans for frilansfeltet, sier Steen.
– Men med kompetanseheving og nettverksbygging som en del av jobben, blir man da mer bundet om man ansettes hos dere enn om man fortsetter som frilanser?
– Men erfaringer høstet fra andre allianser, så er ikke tilbakemeldingene at man blir mer bundet, tvert imot. Det har så mange flere verdier, både for ansatte og for samfunnet som helhet. For eksempel kan nyansatte musikere får en mentor i alliansen som veileder dem i arbeidslivet. Og alt som er av kurs og kompetanseheving generelt retter seg mot hele musiker- og frilansbransjen.
Ifølge Steen kan alliansen ansette fem musikere per million i statsbudsjettet, kontra tre per million på kunstnerstipend.
Musikeralliansen kan sammenlignes med den godt etablerte Skuda (Skuespiller- og dansealliansen), som har eksistert siden 2012. Det som skiller dem er imidlertid statlig støtte. For selv om Musikeralliansen ble stiftet allerede i fjor etter å ha fått 3 millioner i revidert nasjonalbudsjett, venter de fortsatt på videre driftsstøtte. I årets reviderte nasjonalbudsjett fikk de ingenting, og må da vente til neste års statsbudsjett for eventuell finansiering. Inntil det skjer, er det null ansatte.
Men hva funker best for meg?
Christer Andre Flatøy, universitetslektor ved Norges Handelshøyskole, har forsket på frilanseres erfaringer i arbeidslivet. På spørsmålet om hva han tenker om slike artistallianser, skriver han i en e-post:
– Endrer man tilknytningsform for arbeid så endrer man juridisk status, med de fordeler og ulemper det medfører. En frilanser som blir ansatt vil ikke lenger ha de samme juridiske og sosiale godene og ulempene som frilansere har, men som en ansatt. Så vil det nok være litt variasjon i ansettelsesforholdet, skriver han.
Christer Andre Flatøy, NHH
«Den viktigste ulempen er at man vil oppgi autonomi»
Flatøy har ikke forsket på akkurat frilansere i allianser, men har tenkt mange tanker om temaet. For eksempel at det er positivt å kunne bruke mindre tid på det administrative, og mer tid på det kreative arbeidet.
– Min egen forskning tyder også på at ansatte har litt bedre arbeidslivsbalanse enn sammenlignbare frilansere, men jeg kan ikke si noe om frilansere som blir ansatt får en bedre arbeidslivsbalanse.
– Dersom å bli ansatt i allianser blir et svært utbredt fenomen, så er endringer i arbeidslivsbalansen noe jeg veldig gjerne kunne tenke meg å forske på, fortsetter Flatøy.
– Ulempene, da?
– Den viktigste ulempen tenker jeg er at man vil jo oppgi autonomi. Er man ansatt har arbeidsgiver styringsrett over en. Arbeidsgiver kan derfor gi instrukser innenfor lovens rammer som den tidligere frilanseren nå er pliktet til å følge opp som ansatt. Dette kan medføre at man ikke får utføre de arbeidsoppdragene man selv ønsker, skriver Flatøy.
– Det kan også medføre at man opplever (sosialt) press fra arbeidsgiver om å jobbe mer eller prestere bedre.
