De tre kompaniene FRIKAR, Villniss og Kartellet sliter med å få tak i profesjonelle folkedansere til ensemblene.

– Det virker som folk ikke er klar over at det er mulig å livnære seg som folkedanser. De siste årene er det kommet til flere koreografser og kompanier innen scenisk folkedans, men det er ikke nok dansere, sier Linda Dyrnes, daglig leder i FolkOrg.

FolkOrg og dansekompaniene har diskutert hvordan de kan få etablert en kunstfaglig utdanning i folkedans.

– Innen folkedans er det arbeidsplasser, men ingen utdanning per i dag, sier Dyrnes.

For få dansere

FRIKAR har i lengre tid lært opp dansere gjennom eget akademi, men Hallgrim Hansegård opplever at danserne de har lært opp, nå blir vanskeligere å få booka. De få som driver som yrkesdansere er det stor rift om.

– Det er risikofylt å lage verk som inkluderer mange dansere, så vi må framover velge mellom å opptre sjeldnere, eller lage verk som ikke er så spesifikke i teknikk, slik at vi kan hyre andre dansere. Samtidsdanskoreografer kan engasjere balletthøyskoleutdannede dansere uten ekstra skolering, vi har ikke den muligheten. Når KHIO og andre har valgt å ikke undervise i tradisjoner fra Norge, trenger vi en kunstfaglig utdanning for dette, sier han.

Bare to på scenen

I de siste to produksjonene har FRIKAR hatt tolv og ni utøvere på veien. Til neste premiere i 2015, blir det to personer på scenen.

– Dette har kunstneriske grunner, men det er en kjent sak at vi som satser internasjonalt blir for dyre i utlandet med 12-15 personer på reise, forteller Hansegård.

– Hva skyldes mangelen på dansere?

– Det er en ung tradisjon for å koreografere folkedans. Det er kommet flere skapere til, men ikke flere utøvere. Folkedans er en sjanger i sterk vekst på det kunstneriske, men innen rekruttering er ikke veksten like stor, sier Hansegård.

– Absurd situasjon

Når Kartellet har premiere på Kan du komme ned og hente meg? på Riksscenen i mars, så er det med to dansere på scenen.

– Jeg turte ikke koreografere for flere. Jeg går med hjertet i halsen hele tiden. Hvis det oppstår en skade, så er det umulig å finne en vikar, og da må vi avlyse. Jeg har vært temmelig svett flere ganger det siste året! sier koreograf og danser, Sigurd Johan Heide.

Han mener situasjonen er absurd.

– Her finnes det et arbeidsmarked. Vi er flinke til å søke penger til forestillinger og får det vi søker på, men har ikke «kropper». Det er fortvilende, faktisk!

Totalt fraværende som disiplin

Da han startet eget kompani, oppdaget han raskt at det var et problem å få tak i folkedansere som tør å satse profesjonelt.

– Den kunstneriske biten av folkedansen er blitt profesjonalisert, men det har vært for få aktive lag med den grunntreningen som må til. Vi må drive opplæring på egenhånd.

Heide tok initiativ til et møte mellom kompaniene og bransjeorganisasjonene, der de diskuterte situasjonen og hvordan de kan få til en utdanning i folkedans.

– Ideelt sett burde det utdannes fem til syv folkedansere i året, sier han.

Heide viser til at det i dag utdannes 120 dansere i året, men ingen folkedansere.

– Etter min mening må FolkOrg, Rådet for folkemusikk og folkedans, og Noregs Ungdomslag stå sammen for å få til talentutviklingsprogrammer og større trøkk på folkedans i utdanningen. Det holder ikke med en og annen workshop. Folkedans er totalt fraværende som disiplin på danselinja på videregående skoler. Det er ganske tankevekkende, når vi tilbyr flere jobber enn andre danseformer gjør, sier Heide.