– De har kalt meg for comeback kid
26 år etter å ha blitt buet under debattdebuten, er hun statsråd. Lubna Jaffery er ‘fornøyd’ med både sitt første kulturbudsjett og regjeringens arbeid med kunstig intelligens, men nekter for å nedprioritere kultur til fordel for idretten.
«Sånn. Ok. Hei. Jeg kan kalle deg Lune. Hva sa du? Jeg kan kalle deg Lune.»
Dette er en type AI, eller KI om du vil, høsten 2023.
Og utenom korrekt setningsoppbygging, mangel på differensiering mellom samtaledeltagere, og at kultur- og likestillingsministeren blir avspist med ‘Lune’, er det noenlunde riktig transkribert av AI-programvaren.
Det er snålt. Konstruert. Som et bilde av et ansikt hvor noe står på skeive.
Hvor noe er off – som AI-genererte bilder fremdeles ofte er. Men som AI-generert musikk i stadig mindre grad er.
Vi kommer tilbake til alt dette.
Uansett, akkurat som sin forgjenger i embetet, insisterer Lubna Jaffery å bli omtalt med fornavn.
Hun ler en høy og absolutt klukkende bergensk latter ved tanken på å bli omtalt ved tittel.
– Du må slå meg hardt i hodet om jeg blir høy på meg selv, sier hun.
En stayerevne som få andre
Politikeren Lubna Jaffery er for øvrig vant til å slå, om enn slå tilbake. Senere i dette intervjuet vil hun også slå tilbake mot Kontekst.
Da hun som 17-åring i 1997 debuterte som skolevalgsdebattant på Rubbestadneset yrkesskole, fikk hun hele forsiden av BA under overskriften «Pepet ut – men Lubna slo tilbake».
26 år senere, da hun i sommer debuterte som kultur- og likestillingsminister etter Anette Trettebergstuens sjokkerende exit, ble hun portrettert av Aftenposten. Tittelen «Lubna Jaffery slår tilbake» refererte (i størst grad) til at hun fysisk slo tilbake mot mobbere under oppveksten, men også at hun i politikken har slått tilbake verbalt.
Som på Rubbestadneset, hvor BA altså ryddet forsiden for et av disse slagene. «Jeg lurer på hvorfor dere buer på meg. Er det fordi jeg har mørk hudfarge?» spurte Jaffery salen under skoledebatten. Da ble det stille.
– Jeg har blitt kalt for ‘comeback kid’ lokalt, sier Jaffery, nå statsråd, på den andre siden av bordet på kontoret hennes i Kultur- og likestillingsdepartementet.
Det mest synlige skiftet av dekor fra Trettebergstuen sin tid, er at der hvor en David Bowie-plakat tidligere hang, er det nå abstrakt kunst. Det er uansett ikke så viktig.
Det som er viktig, for Jaffery, er de politiske sakene. Det er der hun gjør comebackene sine, selv om hun den gang på Rubbestadneset endte opp med 6.6 % av stemmene, mens FrP og Fedrelandspartiet fikk 59 %. Men så var det også et noe fiendtlig innstilt publikum.
Hun bruker et comeback-eksempel fra den gang hun gikk på taekwondo:
– Treneren min sa at jeg ikke hadde den beste teknikken, men at jeg hadde en stayerevne som få folk har. Det er kanskje noe jeg også har brukt i politikken.
– Jeg er ikke den som har vært lengst fremme på forsidene alltid, men jeg har vært god til å jobbe hardt. Det er det som har gitt resultater.
En kulturminister som vil jobbe for mer kultur
– Altså, jeg kommer ikke med noen lekkasjer til deg, sier Jaffery.
Kontekst har spurt om statsbudsjettet. Om kulturbudsjettet blir romsligere i år, slik det ryktes, eller om det i samsvar med forventet KPI-brems også blir brems i budsjettet.
– Men for å si det sånn: jeg er fornøyd.
– Du er fornøyd?
– Jeg er fornøyd.
Jaffery sier at departementet er opptatt av at det er ingen motsetning mellom satsing på nasjonale institusjoner, lokale institusjoner, eller regionale institusjoner.
– I fjor var beskjeden at budsjettet var stramt. Er det fremdeles stramt?
– Altså, statsbudsjettet er fremdeles stramt fordi det fremdeles er krevende tider. Så må vi se internt i regjeringen hvor vi strammer inn.
– Men jeg har sagt det før og sier det igjen; vi skal ikke ha mindre kultur, vi skal ha mer kultur. Og det vil jeg jobbe for.
Og mer vil hun ikke røpe.
De store kulturinstitusjonene har i alle tilfeller merket stramheten. Operaen skal kutte 40 millioner kroner som følge av at kostnadene øker mer enn inntektene.
– Det er jo ulike grunner til at de store institusjonene sliter. Det er jo både den situasjonen vi befinner oss i nå, med inflasjon og dyrtid. Men det er også åtte år med ABE-kutt, som man ikke har klart å ta igjen.
– Og det er alvorlig. Vi snakker med institusjonene, for vi vil jo ikke at det skal gå utover den kunstneriske produksjonen.
Og hva med Hurdalsplattformens målsetting om 1 % av statsbudsjettet til kultur?
– Jeg vet at mange er opptatt av den prosenten. Men det er krevende tider, så vi får vente og se til statsbudsjettet legges frem om vi er noe nærmere, sier Jaffery.
Og hun vil ikke røpe mer her heller.
En type innvandrerdriv
Bør Musikk-Norge være bekymret over at musikkministeren ikke velger noe norsk musikk når hun er på «platedate» på NRK radio? «Overhodet ikke», sier Jaffery og poengterer at radiosendingens format ikke er basert på hva man helst hører på, men heller sanger som passer spesifikke anledninger.
Jaffery inviterer Kontekst til å se på musikksamlingen hennes på telefonen. For tiden går det visst mye av blant annet Sundfør, Karpe, Bjella og Ånnevik.
I Studio 2 sin sending trekker Jaffery imidlertid frem den pakistanske qawwali-sangeren Nusrat Fateh Ali Khan, som minner henne om barndom og faren hennes, som minnet han igjen om landet han forlot som arbeidsflyktning.
– For det er jo en del av min identitet også, min fars identitet, sier Jaffery.
Det var situasjoner, jobbintervjuer, i oppveksten hvor Jaffery «nærmest måtte bevise at jeg snakket norsk», eller ble spurt om hvordan «min muslimske bakgrunn ville påvirke jobben».