Lys fra nettbrett kan være plagsomt for musikere

For en del år siden kjøpte orkesteret inn Ipader til alle musikerne.

– Innkjøpet var etter ønske fra musikerne selv, forteller orkestersjef Geir Nordeng.

Grunnen var blant annet å minimere bruk av papir, spare mye tid på scanning, raskere kunne fordele noter etter at strøk var satt.

– Og ikke minst at den enkelte selv kunne justere lys og kontrast etter eget ønske.

– Samtidig kjøpte vi pedal, slik at man kan bla med foten slik at man slipper å ta hendene vekk fra instrumentet.

Orkestret forteller at de har veldig gode erfaringer med Ipad-bruk, og det er fortsatt frivillig å bruke det.

– De som vil kan bruke papir fortsatt, presiserer han.

Vanskelig å finne tilbake til notene

Men Mehus opplever flere bieffekter fra nettbrettet som hun ikke hadde sett for seg.

– Av en eller annen grunn synes jeg også det er vanskelig å finne tilbake notene hvis du har flyttet blikket vekk fra dem. Det problemet har jeg ikke med papirnoter. I tillegg er det mye blaing fordi du bare kan ha en og en side oppe av gangen.

Mehus forteller i tillegg at hun opplever at en skjerm av denne typen kan være distraherende og vanskelig å rive seg vekk ifra.

– Det er litt som om det er tv i et rom. Man blir automatisk trukket mot den.

Det er sådan gjort en undersøkelse innen utdanning som bekrefter hva Mehus sier:

I regi av Utdanningsdirektoratet har Universitet i Stavanger gjennomført prosjektet «Digitalisering i grunnopplæring: kunnskaper, trender og fremtidig forskningsbehov» – forkortet Grunndig.

Målet med GrunnDig var å få oversikt over forskning, kunnskap og erfaring om digitalisering i skolen. Der fant man blant annet ut at de fleste elever i grunnskolen er positive til bruk av nettbrett, men det er en viss gruppe elever som opplever bruk av nettbrett som fysisk ubehagelig, i form av øye- og/eller hodesmerter, som følge av langvarig bruk av nettbrettet.

Slagverkere bruker gjerne papirnoter

Det er naturligvis ikke bare Ipads som kan vise noter. De fleste store nettbrettmerker støtter relevant programvare. Og lesebrettet PadMu er spesielt utviklet for musikere.

Orkestersjef Geir Nordeng sier at en intern arbeidsgruppe i Arktisk Filharmoni også så på andre typer nettbrett. De konkluderte med at orkesteret burde anskaffe Ipads.

– Hvor mange i ensemblet velger å ikke bruke Ipad?

– Jeg har ingen tall, men de fleste musikerne bruker den. Noen velger en kombinasjon, hvor Ipad brukes på egen- og fellesøvinger, men ikke konserter. Andre igjen har tatt steget helt over på Ipad på både øvinger og konserter.

De fleste papirbrukerne finner du imidlertid hos blåserne og slagverkerne.

– Jeg vil tro at slagverksgruppa bruker papir av praktiske hensyn siden de ofte har flere arbeidsstasjoner, instrumenter, og notestativer i løpet av et verk.

– Jeg er mer usikker på hvorfor det er slik hos blåserne, sier Nordeng.

Han forteller også at bruksmengden endrer seg fra produksjon til produksjon.

– Hvis vi spiller ute, og musikken er forholdsvis enkel, så da bruker så godt som alle ipaden. Da er den veldig kjekk å ha, spesielt hvis det er vind på utekonserter. Man unngår blafring i notearkene. Vårt håp på sikt er at alle skal bruke den, men som sagt er dette helt frivillig.

Usikker på hvordan problemene håndteres

Ingvild Maria Mehus ser også fordelene med å bruke nettbrett, selv om det kan føre med seg ubekvemmeligheter:

– Man kan få god oversikt kjapt, man kan notere masse, den er fin å ha både ute og i mørke teatre.

– Men skal jeg spille Beethoven, foretrekker jeg papir. Jeg vil tro at den fungerer bedre i pop/rock-musikk og andre sammenhenger hvor man ikke trenger å glo på notene konstant.

Mehus legger til:

– Jeg har virkelig ingen interesse i å bråke og være kjip, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere disse problemene. Det er jo sannsynligvis flere enn meg som har det slik.

Slik kan Ipad-problemer håndteres

Det er trolig ikke foretatt noen studier som har sett direkte på musikere og bruk av nettbrett/lesebrett spesifikt, men det finnes generell forskning rundt skjermbruk som kan være relevant.

– Forskning viser at ved bruk av en skjerm, så blunker man sjeldnere, forteller lege og øyeforsker Bjørnar Kamøy ved Tørreøyneklinikken og Øyehelseklinikken i Oslo.

– Faktisk cirka fem ganger sjeldnere enn om du snakker. Ved blunking så legges det en tårefilm som beskytter øyet. Denne brytes ned og må bygges opp ved nye blunk.

Når tårefilmen er brutt ned, er øyet ubeskyttet og blir øyet eksponert for partikler.

– Øyet blir mer utsatt for vær og vind, støv og partikler i luften som irriterer.

Ifølge Kamøy kan man ved vedvarende irritasjon få en kronisk betennelsestilstand på øyets overflate som bidrar til at cellene kan gå til grunne.

– Denne effekten blir gjerne selvforsterkende, derav den onde tørre-øyne-sirkelen. Skjermbruk er vist å kunne forsterke dette.

Kvinner i høy alder er oftere plaget

Kamøy forteller videre at hvor plaget man er av dette, er individuelt, men at man regner med at omtrent femti prosent av oss vil utvikle problemer med tørre øyne i løpet av livet.

– Vi vet for eksempel at kvinner i høy alder oftere er plaget av tørre øyne. Alder og kjønn kan man ikke gjøre noe med, men det finnes en del ting man kan tenke på ved skjermbruk som kan lette problemet:

• Vær nøye med at skjermlyset er tilpasset omgivelsene slik at man slipper å myse. I de fleste tilfeller innebærer dette å redusere lysintensiteten.
• Pass på at det ikke er gjenskinn i skjermen.
• Aller viktigst: Ha skjermen slik at du må se litt ned på den. Da dekker øyelokket mer av øyet og du er mer beskyttet mot å utvikle tørre øyne.

Papir kan fremdeles være best

Hvis man er bekymret for tørre øyne er det aller tryggeste å bruke tradisjonelle noter på papir.

– Det er flere studier som sammenlikner lesing på papir kontra skjerm. Papir kommer best ut med tanke på å unngå tørre øyne og reduserer samtidig forverring av tørre øyne, sier Kamøy.

Fredrik Fineie, som også er lege og øyeforsker i Tørreøyneklinikken og Øyehelseklinikken, og som jobber mot en doktorgrad innen lysbehandling av tørre øyne, bekrefter dette fenomenet.

– Jeg har hatt flere pasienter som har endret yrke på grunn av store plager med tørre øyne. Et eksempel er en revisor som ble gartner. Øyemessig var dette for ham en stor opptur, sier Fineide.