– Man kan bli svett når man ser hvor lite barnearrangement får
Miniøya er rammet av «den perfekte stormen». Nå vil de at myndighetene skal gjøre tiltak. – Kultur for barn og unge er noe vi prioriter høyt, sier kulturministeren.
– Det offentlige gir viktig støtte, men festivalpotten fra myndighetene bør økes, sier Trude Storheim, styreleder i Norske kulturarrangører (NKA).
Barnefestivalen Miniøya publiserte forrige uke et Facebook-innlegg hvor de skriver at de «er i en alvorlig situasjon».
«De som ikke allerede er sagt opp i administrasjonen, bruker nå all sin tid på å redde festivalen», står det i innlegget.
Storheim kan foreløpig ikke se noen spesifikk trend for barnefestivaler, men påpeker at også disse sliter med det samme som «voksenfestivaler»: dyrtid, og at publikum sitter på gjerdet lengre før de kjøper billett.
Om hun skal spå fremtiden for barnefestivaler spesifikt, tror hun at det vil kunne bli en utfordring med å få hjulene til å gå rundt.
– Prisene stiger, og man har mye færre muligheter med ekstra inntjening som gir økonomisk gevinst. Nå er ikke det primære mål å bli rik, men å gi barn en god opplevelse. Men det koster penger!
Rammet av «den perfekte stormen»
– Grunnen til at vi er der vi er nå, er ganske kompleks, sier daglig leder i Miniøya, Solveig Riiser.
Hun presiserer at Miniøya ikke har vært naiv, men har hatt takhøyde for utfordringer.
– Men summen av årets vær, dyrtid og prisvekst, i kombinasjon med et vanskelig sponsormarked samt lavt nivå på offentlig tilskudd, gjør at vi står i den situasjonen vi er i nå.
Det rammer deres målgruppe, nemlig barnefamiliene, hardt.
– Vi må i tillegg trå varsomt når det gjelder markedsføring siden vårt publikum er barn. Summen ble en «perfekt storm».
– Hvorfor er det slik? Det kommer gjerne mye folk på barnefestivaler.
– En voksenfestival selger mye alkohol og tjener på det. Vi kan selvsagt ikke gjøre det og det er ikke samme inntjening på sukkerspinn og popkorn.
Skal være for alle
Miniøya er også opptatt av at festivalen skal være tilgjengelig for så mange som mulig. For eksempel har de i alle år delt ut fribilletter til familier med levekårsutfordringer.
– Vi har ikke kjøpepress i parken. Folk kan ta med seg egen mat og drikke. Vi vil gi så mange barn som mulig en festivalopplevelse.
Riiser forteller at dagens festivaløkonomi er rigget slik at man må ha ganske stor egeninntjening til tross for støtteordninger.
– Kan man si at filantropien biter dere i halen?
– Hehe, det må bli dine ord i så fall. Dette handler dette mye om størrelsen på offentlige tilskudd. Hvordan stat og kommune er med på å gi barnekulturfestivalene de økonomiske rammene som er nødvendige. Det er et tema for mye diskusjon.
– Kulturdirektoratet hadde tidligere egne midler til barnekultur. Etter det såkalte Kunstløftet ble man enige om at man ikke skulle særbehandle barnekultur. Dette var motivert ut ifra en tanke om at utøverne er like profesjonelle uavhengig av hvem man henvender seg til.
Da ble alle barnekulturtiltak fordelt ut over alle støtteordningene fra Kulturdirektoratet, som igjen betyr at Miniøya «sogner» til den delen som heter ‘musikkfestivaler’. Der søker veldig mange festivaler om støtte.
– Det står eksplisitt at man skal prioritere tiltak for barn og unge, men de tar ikke hensyn til at voksenfestivaler har mye større egeninntjeningspotensial.
Derfor står Miniøya i en tøff konkurranse med mange festivaler som har et helt annet økonomisk handlingsrom enn dem.
– Man kan bli svett når man går tallene etter i sømmene og ser hvor lite barnearrangement får av støtte.
Tok saken i egne hender
Produsent og stage manager i Det Norske Solistkor, Ingvar Ørn Thrastarson, ville ikke sitte stille og se på. Han startet like godt en spleis for Miniøya.
– Hva fikk deg til å ta et slikt initiativ?
– Min kone har tidligere jobbet for festivalen, og den har vært viktig i mange år. Nå har hun sluttet, men vi har tre barn som er i en alder hvor de vil ha glede av Miniøya i mange år fremover.
Thrastarson hevder at de er i særstilling de beste på å lage et godt program for barn.
– De inngår ingen kompromisser. De er en festival for barn på samme nivå som de beste festivalene for voksne. Vi vil gjerne at den skal bestå.
Thrastarson tenkte at han skyldte Miniøya å prøve og bidra som best han kunne.
– Jeg er klar over at de trenger mer midler enn det jeg har klart å samle inn, selv om responsen har vært overveldende. Men det er en god start.
Armlengdes avstand
Men hva sier myndighetene egentlig? Vi stilte spørsmål til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery om hva slags ansvar Kulturdepartementet har for å holde festivaler som Miniøya i live.
– Kunst og kultur av, for og med barn og unge er noe vi prioriterer høyt, sier Jaffery.
– I år har vi blant annet bevilget 350 millioner kroner til Den kulturelle skolesekken – en økning på 20 millioner fra 2023 – som bidrar til at absolutt alle barn og unge i hele landet får oppleve profesjonell kunst og kultur helt gratis.
Kulturdepartementet lanserte også tidligere i år handlingsplanen «Alle inkludert!» Den handler om at alle barn og unge skal ha like muligheter til å delta i kulturaktiviteter.
– Vi følger opp handlingsplanen med en rekke tiltak, fortsetter hun.
– Når det gjelder statlig støtte til musikkfestivaler, er det Kulturrådet som forvalter denne. Det gjøres på armlengdes avstand fra departementet og politikerne gjennom Norsk kulturfond.
Miniøya mottar 800 000 kroner fra fondet i år. Rådet fatter vedtak om tilskudd på grunnlag av kunst- og kulturfaglig skjønn.
– Et av målene for Kulturrådets festivalstøtteordning er at den skal bidra til å fremme produksjon og formidling av musikk og annen kunst til barn og unge, sier Jaffery.
