– Man ville ikke gjort det vi gjør på en Stradivarius

Nikolai Matthews er det norske tilskuddet til den pan-europeiske samtidsmusikk-strykekvintetten Wooden Elephant. De øvrige medlemmene kommer ellers fra Irland, Bulgaria, Island og Skottland.

I juni kom albumet Landscapes, Knives & Glue – Radiohead’s Kid A Recycled, en tolkning av Radioheads innovative 2000-album Kid A.

– Metoden vi følger handler like mye om «rekomponering» som arrangering, sier Matthews, når Musikkultur treffer han i Kubaparken i Oslo.

Velsignet av Radiohead

Kvintetten fikk muligheten til å utgi coveralbumet via en av opphavsmennene. Ian Andersson, Wooden Elephants irske bratsjist og arrangør, hadde kontakt med Jonny Greenwood da begge var involvert i London Contemporary Orchestra (LCO).

Greenwood, gitarist i Radiohead, har flere ganger jobbet med LCO. En av ideene hans var å bruke et klassisk orkester på nye måter: å spille på instrumentene med andre teknikker, oppfordre publikum til å bryte med konvensjoner knyttet til lytting av klassisk musikk, eller å bruke elektroniske soloinstrumenter som for eksempel Ondes Martenot. Medlemmer av LCO har også spilt på Radioheads album A Moon Shaped Pool.

– Hvordan Greenwood utfordrer musikerne i LCO har vært svært viktig som inspirasjon for måten vi tenker og jobber på, sier Matthews.

2000-tallets beste album

Kid A representerte et musikalsk brudd for Radiohead etter deres banebrytende album OK Computer. Det som på den tiden var det sedvanlige uttrykket med gitar, bass og trommer ble delvis erstattet av elektroniske elementer.

Bandet hentet mange elementer fra Greenwoods fascinasjon for samtidsmusikk og komponisten Oliver Messiaen, samt vokalist Thom Yorkes interesse for tung elektronika, som Burial og Autechre.

Albumet ble kåret til 2000-tallets beste album av blant andre Rolling Stone og Pitchfork.

– Flere av oss er store Radiohead-fans, derfor var det et naturlig valg å tolke noe av dem. Og Kid A har en tydelig og helhetlig dramaturgi som album, sier Matthews.

Kjetting på instrumentene

Albumprosessen til Wooden Elephant begynte med en analyse av de elektroniske lydene på Kid A, før orkesteret i fellesskap jobbet seg frem til hvordan disse kunne gjenskapes. Et veiledende arrangement ble så skrevet ut for besetningen.

Alt må være akustisk. Musikerne i Wooden Elephant er i utgangspunktet klassisk skolerte – Matthews har master i utøvende kontrabass fra Norges Musikkhøgskole – og bruker det som basis. Det er en utfordring for et album som sendte Radiohead over fra gitarrocken til et elektronisk landskap.

– Vi gjør ting med instrumentene våre vi aldri kunne bedt noen andre om å gjøre: feste en baderomslenke eller en tynn kjetting på instrumentet for å etterligne fuzz, eller slå med buen på strykeinstrumentene, sier Matthews.

– Man ville ikke gjort det vi gjør på en Stradivarius.

For eksempel: Deres versjon av «Idioteque» – kanskje den mest utpregede elektronika-låten på Kid A, hvor rytmen på albumet er programmert – begynner med at Matthews fester Blu-Tack på strengene og slår på kontrabasstrengene med paukekøller for å etterligne den programmerte rytmen.

– Vår innfallsvinkel er å bruke ting som er rundt oss, barneleker, kjøkkenredskaper og lignende. Ian bygget for eksempel om en drill og en melkeskummer, og festet små plastbiter som lager en tremoloeffekt. Den lyden, blandet med lyden av motoren, er helt vill! sier Matthews.

Gjør om på dramaturgien

Matthews sier at ensemblet nå fungerer nesten som et band. Det er mye fokus på å finne riktige ‘klangfarger’ siden de ofte bruker alternative teknikker på instrumentene. Man ikke bare kan slå på siden av instrumentet og tro det holder.

– Det krever mye jobb å finne ut eksakt hvilke valører man skal få fram, og ikke minst lære seg å kontrollere det, sier Matthews.

Da de spilte inn albumet, gjorde de det låt for låt, stort sett live. Noen instrumenter og verktøy som lager mye lyd når de blir plukket opp fra gulvet, ble lagt på i etterkant – for å unngå unødvendig bakgrunnsstøy.

De har også tatt seg friheten til å gjøre om på dramaturgien i sangene noen steder. Det er ikke alltid at vers, refreng, vers passer med deres besetning.

– Alt er instrumentalt. Det tvinger oss til å måtte tenke annerledes noen ganger, sier Matthews.

Arbeidsprosessen er limet

Wooden Elephant startet samarbeidet i 2017 da medlemmene møttes på en festival i Tyskland.

– Det var umiddelbart god kjemi da vi traff hverandre, sier Matthews.

Prosjektene deres har også blitt fremført live (Wooden Elephant har også tolket Björks Homogenic og Beyoncés Lemonade, begge i konsertform). De har spilt på flere av de store, klassiske festivalene i Tyskland, som Podium Festival, Schleswig-Holstein og Beethovenfest.

– Vi må dra med oss kofferter med mye utstyr for å kunne framføre sangene, i tillegg til instrumentene våre. Vi har med utallige lenker, kjettinger, forskjellige ting å slå med, bjeller, vinglass, sier Matthews.

Han er blitt utrolig glad i dette prosjektet. Aphex Twins dobbelalbum, Drukqs er neste album på listen for kvintetten.

– Det er først og fremst et band med stor nysgjerrighet for lyd, og for hvordan vi kan utvide horisonten til våre egne instrumenter. Arbeidsprosessen vår er derfor limet som holder oss sammen på tvers av landegrenser. Så er det også et ekstremt kick å spille denne musikken.