Samfunnet er bygd opp sånn at midlertidige stillinger er nødvendig. For at vi med fast jobb skal kunne benytte permisjoner og andre ordninger vi har rett til, må det være noen som jobber i perioder for å fylle plassen.

Men norske høyskoler og universitet har svært stor grad av ikke-faste stillinger. Så mye at Kunnskapsdepartementet har pålagt dem å gjøre noe med det.

I musikkutdanning er det sett på som positivt at man kan ha en undervisningsstilling og samtidig være utøver. Det er bra for studentene, og det er bra for den som underviser. Det kan hende at mindre stillinger er ideelt for å være en relevant instrumentallærer. Det som ikke er bra, er uforutsigbarheten som ligger i en midlertidig stilling, som stadig skal fornyes. Det vil uvegerlig føre til at lærerne har korte tidshorisonter og lav tilknytning til studiestedet og undervisninga. Det går i sin tur ut over studentene.

Og når basslæreren vi intervjuer på side 10 er i midlertidig stilling ved NMH på tiende året(!), er det åpenbart at skolen har et vedvarende behov for kompetansen og arbeidskraften hans, og kunne gitt en varig stilling. Enda er ikke NMH noen versting i denne sammenhengen.

Midlertidige stillinger er nødvendig i noen tilfeller. Men hovedregelen i norsk arbeidsliv, og best for de fleste, er fast ansettelse. Også når man skal undervise dem som skal ut i en usikker framtid som musiker.

Mona As­kerød, re­daktør Mu­sik­kul­tur

Teks­ten stod først på trykk i Mu­sik­kul­tur nr. 1 på pa­pir, som kom ut 31. januar.