Mens vi venter på strategien

– En mer målrettet og tilpasset satsing på kultur som næring, i regi av Næringsdepartementet og Innovasjon Norge, mener vi hadde vært både fornuftig og lønnsomt, sa Creo-leder Hans Ole Rian nylig til Samtiden.

«Noe av det viktigste i år vil være ferdigstilling av strategien for kreative næringer som Næringsdepartementet nå har gått i gang med», påpekte Virke-leder Rhiannon Hovden Edwards også nylig til Kontekst.

Dette blir spennende! Både arbeidsgiver og arbeidstager ønsker mer fokus på næring. Men fuglene vet hva som denne strategien vil inneholde – og hvorvidt den faktisk gir noen retninger man kan enes om.

Næringsdepartementet har jo til nå ikke vært en særskilt aktiv aktør innen kreative næringer.

Og når de er det, trekkes definisjonen av ‘kreative næringer’ så langt at det er lett å anta at strategien vil være like samlende som sveitserosten Kunstnarkår (mer om den en annen gang).

Næringsminister Jan Christian Vestre definerer sådan kreative næringer ved at de «baserer sin konkurranseevne på spisskompetanse innenfor design og merkevarebygging, kunst og kultur, erfaringsbasert innovasjon, og høy grad av automatisering og digitalisering», noe han sa under Stortingets muntlige spørretime i fjor.

Automatisering!

Eller jo, det høres for så vidt riktig ut. Den forrige jobben til Vestre var «å skape sosiale møteplasser» – som møbelprodusenten Vestre kaller det å produsere strømlinjeformede utebenker.

Fine benker altså, som jeg muligens skrev i e-poster en gang i 2017 da jeg i en kort periode fungerte som kommunikasjonsrådgiver for Vestre (så har jeg det på rene også), men poenget her er heller at det naturligvis er større behov for automatisering hos et konsern enn hos en danser eller musiker med enkeltpersonforetak.

Og er det ikke innen kulturen man finner de beste sosiale møteplassene? Forestillinger, konserter skapt av (sannsynligvis) en god del individer med enkeltpersonforetak? Rammene rundt dette er gjerne skapt av større institusjoner, eventuelt konserner, og selv om opprustingen av kulturbygg er blant de heteste temaene i år, trenger de individuelle aktørene fremdeles sårt et sterkere sikkerhetsnett og en enklere administrativ hverdag.

I mellomtiden leter jeg etter en utebenk hvor jeg kan vente, enten på å bli sosialisert eller på en offentlig strategi som denne gang forhåpentlig ikke bommer på det som trengs ved å favne for bredt.