Mer enn dobbelt så mange TONO-medlemmer får stemmerett

TONOs årsmøte vedtok onsdag å senke kravene for å bli «stemmeberettiget medlem» i organisasjonen.

Resultatet er at antallet TONO-medlemmer som kan delta på organisasjonens årsmøte, stemme på tillitsvalgte og selv stille til valg for tillitsverv i organisasjonen mer enn dobles – og øker fra 1 972 til 4 663 medlemmer.

– Årsmøtets vedtak styrker demokratiet i TONO, sier styreleder i TONO, Jørgen Karlstrøm i en pressemelding.

Det nye antallet stemmeberettigede medlemmer representerer omtrent 85 prosent av avregningene til TONOs medlemsmasse, som per mai 2022 utgjør rundt 38 000 komponister, tekstforfattere, arvinger og musikkforlag.

— Etter loven om kollektiv forvaltning har TONO et ansvar for å sikre likebehandling av medlemmer. Samtidig har styret et ønske om å styrke medlemmenes mulighet for innflytelse i TONO, og å ta konkrete grep for å styrke demokratiet. Et omforent styre valgte derfor å foreslå overfor årsmøtet å innføre en betydelig reduksjon i terskelen for å kvalifisere til status som «stemmeberettiget medlem», sier Karlstrøm i meldingen.

Jørgen Karlstrøm, som ble gjenvalgt som styreleder i TONO på årsmøtet, understreker at deer glade for at årsmøtet nå har tatt et så tydelig prinsipielt standpunkt for et styrket demokrati i TONO

90 prosent reduksjon i inntektskrav

Et TONO-medlem ble tidligere andelshaver i TONO når vedkommendes gjennomsnittlige avregning de siste to avregningsår utgjorde minst 0,5 G for komponister, 0,25 G for tekstforfattere, 1 G for arvinger etter komponister og 0,5 G for arvinger etter tekstforfattere.

G betegner her folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp, som justeres årlig, men som til orientering per mai 2022 er på 109 784 kroner.

Disse ulike inntektskravene er etter vedtaket i TONOs årsmøte, for både komponister, tekstforfattere og arvinger, redusert til 0,05 G av gjennomsnittlig TONO-avregning over de siste tre år, eller 0,3 G for siste år. For musikkforlag er det tidligere inntektskravet på 3,0 G i snitt over to år redusert til gjennomsnittlig avregning over tre år på minst 0,30 G eller 1,8 G siste år.

Årsmøtet vedtok også at stemmeberettigede medlemmer vil miste stemmeretten igjen dersom gjennomsnittlig TONO-avregning over fem år faller under 1/5 av beløpsgrensene på 0,05 G for komponister, sangtekstforfattere og arvinger og 1/5 av 0,30 G for musikkforlag.

– Årsaken til at medlemmer med stemmerett også kan miste stemmeretten har sin bakgrunn i kollektiv forvaltningslovens krav om likebehandling av medlemmer. Terskelen for å miste stemmeretten igjen er imidlertid satt lavt, i praksis ved en gjennomsnittlig årlig avregning fra TONO over en femårsperiode på ca. 1 100 kroner, sier Karlstrøm i meldingen.

Fra andelshaver til stemmeberettiget medlem

Årsmøtet vedtok også styrets forslag om å endre begrepene «andelshaver» til «stemmeberettiget medlem». Medlemmer uten stemmerett omtales som medlem. Dette gjør vedtektene mer i samsvar med både samvirkeloven og lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett.

I praksis og dagligtale brukes dessuten medlem om alle rettighetshavere som har forvaltningskontrakt med TONO.

Øvrige vedtektsendringer

Det ble også vedtatt en rekke andre justeringer i TONOs vedtekter i lys av tilpasningene til loven om kollektiv forvaltning. Dette dreier seg til dels om mindre presiseringer for å klargjøre regler som allerede i dag praktiseres i samsvar med loven, og endringer blant annet i §3 om TONOs oppgaver, §§ 6 og 7 om forvaltningskontrakten, §16 om årsmøtet (herunder produksjon av åpenhetsrapport m.m.) og § 28 om styret m.m. V

Vedtektsendringene vil bli oppdatert på tono.no i løpet av kort tid.