Rapporten fra Fafo, som ble offentliggjort i dag, bekrefter først og fremst det vi veit fra før.

– Det er lite ved disse resultatene som er overraskende for oss, men undersøkelsen gir oss et supplerende faktagrunnlag, sier Christine Thomassen, nestleder i MFO/Creo og tidligere solist i Nasjonalballetten.

• Les også Musikkulturs store gjennomgang av konsekvensene av #metoo-kampanjen i musikklivet.

Maktforhold og liberale eldre

Undersøkelsen er gjennomført i film-, TV-, spill-, scenekunst- og musikkfeltet, men majoriteten av dem som har svart kommer fra scenekunst- og musikkfeltet. Henholdsvis 34 og 46 prosent.

32 prosent forteller at de har vært utsatt for seksuell trakassering i løpet av sin karriere. Rapporten viser at jo yngre du er, jo større sannsynlighet er det for at du har opplevd seksuell trakassering i jobbsammenheng. De som har en løs tilknytning til arbeidsplassen har også en mye større risiko for å utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet.

Her er et eksempel på en slik situasjon, beskrevet av en av respondentene:

«Det var i en frilans-situasjon. Min sangerkollega var kjent for oppdragsgiver, jeg var ukjent. All info måtte gå via ham, det ga han makt og han var mer interessert i å få et utbytte, enn et sangoppdrag. Vi hadde jobbmøte hos meg. Følte at jeg ble overfalt og klarte ikke komme ut av situasjonen. Har ikke anmeldt dette. Er redd for jobb og rykte som frilanser. Han var fast ansatt på et operahus. Vi hadde avtalt å gjøre en konsert sammen der, jeg var frilans og sjefen bestemte derfor at all kommunikasjonen skulle gå via ham. Han truet meg, presset meg og manipulerte meg.»

– Jeg tror det er mange grunner til at de unge uten fast ansettelse er særlig utsatt. Nå skal vi være forsiktige med å kategorisere, men undersøkelsen gir oss noen indikasjoner på at det er litt ulike oppfatninger om hva som betraktes som trakassering og ikke, avhengig av hvor gammel man er, peker Christine Thomassen på.

Rapporten viser at de eldre generelt er noe mer liberale når det gjelder hvilke handlinger som anses som seksuell trakassering, sammenlignet med hva de yngre svarer.

– Men dette handler også om usynlige maktforhold. De unge er på vei inn i et miljø, de skal søke sin plass og knytte kontakter. Noe jeg er bekymra for, er at de blir usikre på om deres egne grenser er lov å ha, som følge av disse opplevelsene: Tar jeg meg for nær av ting? Jo yngre man er, jo mer usikker er man på seg sjøl, og man kan begynne å stille spørsmål ved om uønska seksuell oppmerksomhet er noe man bare må akseptere.

• Les også: Bruker #metoo-erfaringer i egen kunst

Kolleger trakasserer

Den tidligere danseren har sjøl vært vitne til problematisk oppførsel og språkbruk i dansemiljøet, og understreker at fast ansettelse ikke er noe vern mot seksuell trakassering.

– I Nasjonalballetten har det nok vært mindre av dette enn mange andre steder, samtidig er det lett å tenke at man som fast ansatt danser, er trygg. Men man står fortsatt i et avhengighetsforhold til koreografer, og i en usikker posisjon med tanke på kommende rollelister. Avhengighetsforholdene i denne bransjen er komplekse, uavhengige av tilknytningsform – dét faktumet er det fort å kortslutte på, mener Thomassen.

Undersøkelsen viser også at den som trakasserer oftest er en kollega uten lederansvar (56–61 prosent) eller en leder/sjef med formelt lederansvar (26–32 prosent). Én av fire forteller at den som trakasserer er en kunstnerisk overordnet, mens mellom 20 og 30 prosent svarer at det er publikum eller gjester som står for trakasseringen.

Her er et eksempel på hvordan seksuell trakassering kan arte seg i en kollegarelasjon:

«Kollega som anbefalte meg til en jobb (som jeg fikk, på prosjektbasis) for så å ytre et ønske om å nakenbade og finne på noe. Når jeg svarte nei, så sa han «så kjipt at jeg akkurat skaffet deg jobb da», og fulgte opp dette med å spre rykter til andre kollegaer om at jeg hadde ligget meg til jobben. Kontrakten min gikk ut tre måneder senere, og den ble ikke fornyet. Jeg blir fortsatt konfrontert med disse usanne ryktene den dag i dag.»

• Les også: Psykolog mener at begge parter må tilbys hjelp

Hva er seksuell trakassering?

Men hva er egentlig seksuell trakassering? Forskerne bak rapporten peker på hvor subjektive opplevelsene av dette er, men noen definisjoner finnes det: Ifølge et EU-direktiv defineres seksuell trakassering som enhver form for uønsket verbal, ikke-verbal og fysisk atferd av seksuell art, som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. I Norge fikk vi en ny likestillings- og diskrimineringslov 1. januar 2018. Her defineres seksuell trakassering i tråd med EUs direktiv.

Ifølge rapporten er forskningen entydig på at seksuell trakassering er ødeleggende, både for arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse. Også det å observere seksuell trakassering har en negativ effekt på den eller de som er vitne til det. Arbeidsmiljøloven har omfattende bestemmelser som skal sikre et godt og helsefremmende arbeidsmiljø, som gir trygghet i arbeidsforholdet.

• Les også: Varslersaker og tiltak ved utdanninger, kurs og i ensembler

De tabubelagte mennene

Det er primært menn som seksuelt trakasserer, og kvinner er mest utsatt. Men rapporten peker også på: «Når det gjelder menn, er det først og fremst viktig å merke seg at menn også utsettes for seksuell trakassering, av både kvinner og menn.»

– Seksuell trakassering er et tabubelagt område for mange menn. Hva kan vi gjøre for større åpenhet, og hvordan kan vi hjelpe menn i denne situasjonen?

– For det første er jeg glad for at så mange menn har svart på undersøkelsen, sier Thomassen.

46 prosent av dem som har gjennomført undersøkelsen er menn, 54 prosent kvinner.

– Det er så utrolig lett å gjøre dette utelukkende til en kvinnesak. Og ja, det er i veldig stor grad en kvinnesak, men det handler ikke bare om kvinner. Jeg tror på mange måter det er mer legitimt for en kvinne å varsle, og at det vil sitte lengre inne for mange menn. Kanskje flere menn tenker at dette må jeg håndtere sjøl. Den klassiske historien om seksuell trakassering handler om en mann og en kvinne, og bærer i seg perspektivet med en sterkere og en svakere fysisk part. Men det finnes kvinner som trakasserer menn og menn som trakasserer menn også. Jeg kommer fra et miljø med ganske mange homofile menn, og jeg veit at det er en del av dem som har opplevd ubehagelige ting. Jeg håper at vi får skapt en kultur der alle, uavhengig av kjønn og legning, tør å si fra.

• Les også: Intervjuet med pianist Jan Gunnar Sørbø, som har vært utsatt for seksuelle overgrep i kulturskolen

Sju av ti sier ikke fra

Et av de mer nedslående funnene i rapporten er at så mye om sju av ti av dem som har opplevd seksuell trakassering de siste tre åra, ikke har meldt fra til noen om opplevelsene. Hovedårsaken til dette er usikkerhet om det man har vært utsatt for er seksuell trakassering, og om trakasseringen er alvorlig nok. 28 prosent sier at frykt for konsekvensene for videre karriere er årsaken til at de ikke har meldt fra, og 18 prosent melder om frykt for å miste jobben.

– Dette er det første vi må komme til livs, sier Christine Thomassen:

– Folks frykt for å melde fra. Vi har vært opptatt av å få på plass gode varslingsrutiner. På arbeidsplasser der det finnes noen med et ansvar, er dette enkelt å få på plass. Vi i MFO/Creo kan få en mer aktiv rolle med å bli varslingsinstans for dem som vil melde fra, men som ikke har noen arbeidsgiver å melde fra til, et sted der folk kan ha noen å snakke med og muligheter for å varsle, sier nestlederen i MFO/Creo.

Her beskriver en av respondentene en episode som illustrerer frykten for konsekvenser for egen karriere, dersom hun melder fra:

«Filmprodusent tok meg i skrittet og holdt meg der foran min daværende sjef. Hvorpå han spurte han om hvorfor han ikke lå med meg når jeg var rundt han hver dag. Min daværende sjef gjorde ingen ting. Ga meg kun en kommentar påfølgende mandag om at kvinner som snakker for høyt om ting som skjer «på fylla» ville bli sett på som vanskelige.»

Langsiktig arbeid

En av konsekvensene av #metoo-kampanjen er at flere har turt å være åpne om ubehagelige opplevelser. Dette merkes også på MFO/Creos kontor.

– Ja, mange har henvendt seg til oss. Sjøl om det er vondt å høre historiene som fortelles, er jeg veldig glad for at folk tør å ta kontakt, og jeg setter pris på tilliten de viser oss.

Thomassen er nå opptatt av at #metoo ikke blir en tom hashtag, men at problemstillingen holdes høyt på agendaen framover. Holdninger endres ikke over natta. Langsiktig arbeid må til.

– Nå skal vi dykke ordentlig ned i dette materialet, se på hva vi har iverksatt allerede, og finne ut hva vi bør supplere med. Dessuten: Vi er ikke en øy, men ønsker å samarbeide med andre. Det er veldig lett å hoppe på tiltak, fordi man opplever et så akutt behov for å gjøre noe, men det er viktig å tenke langsiktig. Vi bidrar også aktivt til at Balansekunst får støtte til å bli en koordinerende enhet for hele bransjen i dette arbeidet.