Forskning

De aller fleste mennesker finner glede i musikk – både aleine og som del av fellesskap. På trening, på fest og konserter, aktivt og passivt: musikk er en stor del av sosiale sammenkomster.

Men finnes det noen som rett og slett ikke finner glede i å lytte til musikk?

– Musikk sier dem ikke noe

Absolutt, ifølge den danske vitenskaps- og forskningssiden videnskab.dk. Det finnes nemlig en diagnose som heter musikalsk anhedoni, og man regner med at den rammer 3 – 5 prosent av befolkningen. Det er ikke lett å vite hvem disse er. De er for eksempel ikke mindre musikalske enn folk flest, og kan tvert imot være mer musikalske enn gjennomsnittet.

– Folk med musikalsk anhedoni behøver ikke være tonedøve eller noe slikt, og de hører ikke nødvendigvis melodier og rytmer på en annen måte. Musikk sier dem bare ikke noe, forteller forsker og jazzmusiker Peter Vuust til videnskab.dk.

Les også: Musikk vekker 13 grunnfølelser i oss

Forvirret og fortvilet

Musikk spiller en avgjørende rolle i forskjellige typer av sosiale sammenkomster, og det er også en identitetsmarkør. Folk med musikalsk anhedoni kan føle seg misforstått, forvirret og fortvilet, og vil ofte prøve å unngå sosiale sammenkomster der musikk spiller en avgjørende rolle, skriver videnskab.dk.

Vurst snakket med én som hadde diagnosen, og forklarer at:

– Han holdt det for seg selv, da folk simpelthen ikke forstod det.

Les også: Er musikk et universelt språk? Ja, mener forskere

Mangler en hjerneforbindelse

Å nyte musikk er en abstrakt form for nytelse, litt forskjellig fra nytelsen man får av mat. Sistnevnte er en konkret mekanisme kroppen har for at man skal overleve: når man stiller sulten ved å spise, utløser hjernen dopamin som «belønning». Men ifølge Noelia Martínez Molina ved Universitetet i Helsinki, som har forsket på musikalsk anhedoni, følger begge formene for nytelse det samme mønsteret. Det dreier seg om samspillet mellom sansene våre og hjernens belønningssystem.

Når det gjelder musikk, er nytelsen nemlig avhengig av den delen av hjernen som håndterer lyd: den auditoriske hjernebarken.

– Forskningen vår har vist at folk med musikalsk anhedoni ikke har den samme interaksjonen mellom den delen av hjernen som behandler lyd og hjernens belønningssystem, sier Martínez til videnskab.dk.

Den manglende forbindelsen gjør at disse har lite aktivitet i hjernens belønningssystem når de hører på musikk. Og når dopaminet uteblir, forsvinner den følelsesmessige reaksjonen.

Martínez sier til den danske forskningssiden at man ennå ikke vet hvorfor eller hvordan diagnosen oppstår. Hun er i gang med å forske på om diagnosen er genetisk betinget.

Les også: Musikk eller beroligende før operasjonen? Begge deler kan gi samme virkning