Ble ikke kalt inn til jobbintervju – fordi han er blind
Nyutdannet musikkterapeut Thomas Tvedt fikk medhold i diskrimineringsnemda i sak mot folkehøgskole, der han selv også har vært elev.
Våren 2021 utlyste Toneheim Folkehøgskole en stilling som musikkterapeut / folkehøgskolelærer. Håpefullt søkte musikeren Thomas Tvedt stillingen. Han hadde nylig fullført en mastergrad i Musikkterapi ved Norges Musikkhøgskole.
Det var 14 søkere til stillingen. Fire ble kalt inn til intervju. Tvedt var ikke blant dem.
«Noen begrensninger»
Omtrent en uke etter at søknaden var bekreftet mottatt og tidsplan for videre søknadsgang gitt, sendte Tvedt en epost til skolens rektor. Han skrev:
«Heisann! Bare for å sjekke: når jeg ikke har hørt noe går jeg ut ifra at jeg ikke
blir kalt inn til intervju på mandag? Alt godt!»
Svaret fra rektor kom kort tid etter. Der sto det blant annet:
«Om [navn] eller en annen musikkterapeut skulle fortsette og vi ville ha en til, så hadde du vært den perfekte. Du er ung, du kan masse musikk, du er en god samtalepartner og du kan skape miljø og hygge og vise at det å ha et funksjonshemming også er en styrke i visse situasjoner.
Men å være blind setter noen begrensninger til tider og om du hadde vært en av
to, kunne man fordelt oppgavene slik at det ikke ble noe problem. Du må
selvsagt gjerne være uenig med meg og argumentere for noe annet. Det kunne
vært interessant og jeg forbeholder meg alltid retten til å endre mening. Jeg er
påvirkbar om jeg får gode nok argumenter.»
I etterkant av svaret kjente Tvedt at noe skurret. Han snakket med venner, som var enig i at dette var ugreit skrevet. Deretter kontaktet han Creo, som støttet ham i mistanken om at dette måtte være i strid med både arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven.
Klaget til diskrimineringsnemda
Epostkorrespondansen mellom Tvedt og rektor fortsatte. Argumentene endret seg til at han ikke var blitt innkalt på grunn av alder og erfaring. Begge deler ble så lagt inn i klage sendt inn for diskrimineringsnemda.
Nemdas konklusjon konklusjon var at Tvedt har blitt diskriminert på grunn av funksjonsnedsettelse, ved ikke å bli innkalt til intervju. Tvedt fikk imidlertid ikke medhold i aldersdiskriminering.
Trist sak
Thomas Tvedt er glad for at han fikk medhold i at han ble diskriminert. Men ellers opplever han hele saken som trist.
– Dette hadde vært trist uansett, uavhengig av hvilken arbeidsgiver det hadde vært. Men det at jeg har vært elev der og kjenner skolen, og trodde jeg visste hva de sto for, det gjør det verre, sier Tvedt til Kontekst, og fortsetter.
– En ting er at jeg ikke fikk jobb der. Det var mange kvalifiserte søkere. Det å få beskjed om at fordi du ikke ser, så kaller vi deg ikke inn på intervju… Nei, sorry altså. Jeg trodde vi hadde kommet lenger i 2022.
Følelsen av å bli parkert
Tvedt har ikke opplevd noe lignende tidligere. Riktig nok har han lurt på hva som egentlig skjer på andre siden av bordet ved enkelte tilfeller. Men en så klar beskjed om at fordi han er blind, så er han uegnet, det har han ikke vært borti før.
– Det er ekstra kjipt at de vet at selv om jeg ikke kan se så fungerer jeg godt i verden. Jeg har jo bodd der ett år. I tillegg har jeg fullført en mastergrad på lik linje med alle, men så kommer det at jeg er født uten syn i veien for å få jobb… sier en oppgitt Tvedt.
Han begynte å tvile på om han har den samme verdien som andre, forteller han, og legger til at det var en følelse av å bli litt parkert.
– Da jeg som ung begynte på Toneheim trodde jeg at det gå ut i verden ville være greit. Desto lenger jeg lever så skjønner jeg at vi tydeligvis trenger organer som diskrimineringsnemda. For det er åpenbart at det trengs en økt bevissthet om hva det å være inkluderende innebærer.
– Det er lett å være idealist. Men åpenbart vanskelig i praksis når det gjelder en selv. Samtidig må jeg si at som elev var min opplevelse av Toneheim veldig bra. Jeg hadde det kjempebra der. Det gjør jo dette her enda mer snodig. Det likner en hundre-og-åtti-graders sving fra da jeg var elev.
Vurdering av lovlighet
Når det kommer til at han ikke fikk medhold i aldersdiskriminering har dette ikke vært viktig for ham.
– Jeg har ikke vært ute etter å ta dem på det punktet. Det får juristene mene noe om. Det som har betydd noe for meg er at de ikke ville innkalle meg på intervju fordi jeg er blind.
Etter at saken ble sendt til nemda har det vært en lettelse for ham at Creos advokat har stått for den videre dialogen mellom partene.
– Det har vært ryddig. For en ting er at det var ugreit skrevet. Hva jeg føler er viktig for meg, men juridisk har jo ikke mine følelser noe å si. Og det er faktisk ikke lov å gjøre dette her.
Hadde utfallet i nemda vært et annet, mener han det ville vært til å leve med. Det aller viktigste for ham var å få en objektiv vurdering på lovligheten i det han var blitt utsatt for.
– Selv om jeg synes dette er trist, må jeg også si: Jeg bærer ikke noe personlig nag til noen på Toneheim for det som har skjedd.
Tvedt er fortsatt frilansmusiker – og jobbsøker.
Har tatt lærdom
Rektor Jon Krognes ved Toneheim Folkehøgskole skriver i en epost til Kontekst at skolen ikke er enig med Likestillingsnemda i at saksøker ble diskriminert da han ikke ble innkalt til intervju. Men de har tatt lærdom av saken.
– Vi tar til etterretning at det er arbeidsgivers oppgave å sikre dokumentasjon for dette, og at vi ikke i tilstrekkelig grad har lyktes med det i denne saken.
– Vi vil derfor etablere rutiner for å ivareta de dokumentasjonsutfordringer denne saken har vist kan oppstå. Vi vil også utarbeide tydeligere og mer omfattende begrunnelser ved ansettelseskomiteens beslutninger.
Han presiser videre at begrunnelsen ikke bare vil gjelde ved selve ansettelsesvalget, men også ved beslutning om hvem som skal innkalles til intervju.
– Slik vil vi unngå at det i ettertid reises spørsmål om hva som har vært ansettelseskomiteens begrunnelse.
Toneheims begrunnelse
Videre skriver Krognes at de har merket seg at også Likestillingsnemda konkluderer med at andre kandidater hadde like gode formelle forutsetninger for jobben, samtidig som de hadde betydelig mer erfaring enn saksøker.
– Saksøker hadde den nødvendige utdanning, men svært begrenset eller tilnærmet ingen relevant erfaring. Dette i likhet med fem andre søkere som heller ikke ble innkalt til intervju. Alle kandidater som ble innkalt til intervju hadde vesentlig mer erfaring enn saksøker. Vår oppfatning er at dette mer enn tydelig klargjør hva som har vært Toneheims begrunnelse for sin utvelgelse av kandidater til intervju, men vi tar altså til etterretning at likestillingsnemnda stiller enda større krav til dokumentasjon for disse vurderingene.
Nemdas vurdering om at en utvelgelse til intervju på bakgrunn av manglende erfaring, ikke innebærer at man har vektlagt alder som et selvstendig kriterium, er Krognes derimot helt enig i.
– Ellers er Toneheim glade for den beskyttelse som ligger i saksøkerens mulighet til å bringe slik saker inn for likestillingsnemnda. Som allerede fremholdt har Toneheim, selv om vi ikke er enig i nemndas vurdering, i hovedsak tatt lærdom av prosessen og nemndas begrunnelse. Det arbeides løpende for at alle våre prosesser og beslutninger til enhver tid skal være i samsvar med gjeldende lovgivning, avslutter Krognes.
Sjelden dokumentasjon
Advokat Ingvild Andrea Tellmann i Creo kan fortelle at det hører til sjeldenheten at Creo får inn saker hvor det foreligger skriftlig dokumentasjon på ulovlig diskriminering, slik det gjorde i denne saken.
– Det er i mange tilfeller vanskelig å bevise at diskriminering har funnet sted og jeg tror diskriminering dessverre foregår i mye større omfang enn det vi får kjennskap til. Derfor er denne avgjørelsen også prinsipielt viktig for Creo.
– Forventet du medhold på alle punkter i klagen til nemda?
– Vår hovedanførsel var at vårt medlem har blitt diskriminert på grunn av funksjonsnedsettelse ved at han ikke ble innkalt til intervju. Dette forventet vi medhold i, da dette var godt dokumentert. Vi mente også at det var holdepunkter for å anføre at han ble diskriminert ved at han ikke ble tilsatt i stillingen. Dette var imidlertid vanskeligere å bevise. Når det gjelder vår anførsel om aldersdiskriminering, er vi uenig i nemndas vurdering.
Hva diskrimineringsforbudet dekker
Tellmann opplever at mange kan ha behov for både å ha økt bevissthet og kunnskap når det kommer til diskriminering i arbeidslivet.
– Jeg tror ikke folk setter seg godt nok inn i regelverket. Jeg tror mange ikke er klar over at diskrimineringsforbudet gjelder de aller fleste sidene av arbeidsforholdet og at forbudet gjelder hele arbeidsforholdet – fra stillingen blir lyst ut.
– Denne saken er også et godt eksempel på at det er lett å tro at det er mer legitimt å opptre diskriminerende når man kjenner hverandre godt, og ser på eget utsagn som velment råd. Jeg tror få tenker om seg selv at de diskriminerer.
– Har du noen råd til musikere som opplever å bli diskriminert?
– Ja. Ta kontakt med Creo.
