– Komponisten får betalt for å skrive, ofte ganske god betaling. Det skulle vært en eller annen form for automatikk i at når man får støtte til et bestillingsverk, følger det med penger til innøving, workshops, det å produsere en konsert, sier slagverker Ane Marthe Sørlien Holen.

Hun er frilanser på heltid, og sist fredag satt hun i panelet da Ny Musikk inviterte til «SAMT: Forum for samtidsmusikkaktører». Samtalen dreide seg om hvordan man kan lage et best mulig økosystem for samtidsmusikken i Norge.

• Les også: Ingen vekst i honorar på ti år

– Bør se sammenhengene

Et av Holens hovedprosjekter er slagverkstrioen Pinquins.

– Pinquins har hatt som mål å bestille nye verk hvert år, og i de ti åra vi har bestilt musikk til ensemblet, har vi alltid fått støtte til bestillingsverk gjennom Kulturrådet. Det er helt topp selvfølgelig, men det har ikke vært noen automatikk i at vi får støtte til å produsere selve konserten der urframføringa skal skje, påpeker Holen.

Pinquins har bidratt betydelig til repertoaret for besetningen slagverkstrio. De urframfører to til tre stykker hvert år. Holen etterlyser en større sammenheng mellom, og helhetstenkning i, støtteordningene. Hun peker også på at de tradisjonelle grensene mellom utøver og komponist er opphevet.

– Hvem er utøveren og hvem er komponisten – hvordan bør støtten fordeles ut fra slik vi arbeider i dag, spør hun.

Bestillingsverkstøtten var ett av flere temaer under Ny Musikks samtale om forholdene for samtidsmusikkfeltet i Norge. Denne støtten kan også bli gjenstand for diskusjon når Norsk kulturråd inviterer til dialogseminaret «Komposisjon, produksjon og formidling av nye musikkverk» 19. september. Retningslinjene for Kulturrådets bestillingsverk- og produksjonsstøtte ble justert tidligere i år. Målet med justeringene er å stimulere til komposisjon av verk i flere sjangre og økt formidling og sirkulasjon av musikken.

• Les også: Kulturrådet: Vil legge større vekt på formidling

Lav «pensjonsalder» i samtidsmusikkfeltet

Bjørnar Habbestad er kunstnerisk leder for Ny Musikk og ser, i likhet med Holen, behovet for en oppjustering av honorarnivået til musikere i samtidsmusikksjangeren.

– Vi ser at samtidsmusikkfeltet ikke har vært flinke nok til å formidle verken sin egenart eller kvaliteten på det som produseres. Mye av dette er svært tidkrevende prosjekter, noe som ikke reflekteres i honorarene. Det er et etterslep på flere tiår når det kommer til tilskuddsnivå, mener Habbestad.

Den økonomiske situasjonen for musikerne får konsekvenser for hvor lenge de blir i yrket:

– Vi ser at mange trekker seg ut av feltet i 35-års alderen. Hvis man skal støtte denne typen kunstproduksjon i Norge, må man se sammenhengene og sikre hele løpet, sier Habbestad.

• Les også: Frilansere blir pensjonstapere

Må bo i kollektiv

Ane Marthe Sørlien Holen forteller at dugnadsinnsatsen var enda større i starten av karrieren, men at det fortsatt er store deler av arbeidet hun ikke får betalt for.

– Jeg har det ultimate arbeidslivet – jeg gjør mange spennende prosjekter, reiser og turnerer halve året, men økonomisk går det ikke opp. Det er frustrerende, sier hun, som vil være kompromissløs på jobbfronten så lenge det går.

– Jeg bor i kollektiv og har bare meg sjøl å tenke på, ellers hadde det ikke gått. Jeg tror det for mange kommer til et punkt der man trenger en større økonomisk trygghet, man ønsker seg kanskje familie og et ordentlig sted å bo. Jeg tror også mange frilansmusikere sliter med å forsvare det de gjør i familien, fordi det er så dårlig betalt.