Musikk reduserer angst og hjerteproblemer etter hjerteinfarkt
Daglige doser av musikk reduserte både smerte, angst og seinere hjerteproblemer for pasienter som har overlevd hjerteinfarkt. Det viser en fersk, amerikansk studie.
Musikk – i kombinasjon med «vanlige» medisiner, riktignok – kan være en relativt enkel måte å lindre smerte og angst på, for mennesker som har hatt hjerteinfarkt. Det viser en ny studie fra American College of Cardiology (ACC). Rundt én av ni som overlever hjerteinfarkt opplever gjentatte tilfeller av brystsmerter og angst innen de to første døgnene.
– Lett og billig metode
Predrag Mitrovic, hovedforfatter bak studien, forteller på ACCs egne sider at det finnes svært få studier som handler om musikkens effekter på hjertesykdommer.
– Ut fra resultatene våre tror vi at musikkterapi kan hjelpe alle pasienter etter et hjerteinfarkt, ikke bare dem med smerter. Det er en veldig lett og billig behandlingsmetode, sier Mitrovic.
Les også: Musikk bidrar til å bygge opp hjernen til for tidlig fødte babyer, viser ny studie
30 minutter daglig hjelper
Studien følger 350 pasienter over sju år. Disse hadde overlevd hjerteinfarkt, men slet med brystsmerter (kalt post-infarction angina på engelsk) i etterkant. Halvparten fikk vanlig medisinsk behandling, mens den andre halvparten fikk daglige musikksesjoner, i tillegg til vanlig behandling.
Sistnevnte deltakergruppe kom sammen med forskerne fram til den musikken de syntes var mest behagelig. Deretter hørte de på denne utvalgte musikken 30 minutter daglig, helst hvilende, med øynene lukket. Dette gjorde de hver dag i sju år. De små sesjonene ble loggført, og deltakerne gikk til jevnlig oppfølging hos lege.
Mindre angst og lavere risiko for hjertesykdom
Etter disse sju årene stod det klart at musikkterapi var mer effektivt enn standardbehandling aleine. I gjennomsnitt scoret deltakerne i musikkterapigruppen en tredjedel lavere på angst, og en fjerdedel lavere på brystsmerter, enn den andre deltakergruppen. I tillegg hadde de en betydelig lavere score på diverse hjertesykdommer.
Les også: – Jenters stemmeskifte er et underkommunisert fenomen
Musikk roer det sympatiske nervesystemet
Så hvordan fungerer musikkbehandlingen, egentlig?
Ifølge Mitrovic virker den inn på det sympatiske nervesystemet, som styrer den såkalte kjemp-eller-flykt-responsen (fight or flight) i mennesker og dyr. En slik «sympatisk respons» øker hjerterytmen og blodtrykket, og kan dermed belaste det kardiovaskulære systemet ekstra mye. Mitrovic mener musikken kan bidra til å roe ned det sympatiske nervesystemet.
Han tror rett og slett at jevnlige lyttesesjoner kan minske angsten og smertene som for enkelte følger etter et hjerteinfarkt.
Studien ble først omtalt på ACC sine egne sider.
Sciencedaily.com har også skrevet om saken.
Les også: Ny studie: Musikere er ofte B-mennesker