Musikkgleden som forsvinner – og hvordan redde den

Forskningen innen musikkens samfunnsrolle er tydelig nok: Å utøve musikk styrker utvikling, fellesskap, helse og læring.

Likevel har skoler og barnehager sjelden egne musikklærere. Allsangens æra er over og matte og norsk står foran i køen om ressurser. Hvorfor gir vi barn mindre musikk?

Å løfte med hjernen

I antikken var musikken like sentral som språk og matte. For Aristoteles var musikk et av de viktigste fagene – han mente det formet karakter.

Slik er det ikke i dag. Alle liker musikk, men ofte må den forsvares i budsjettene – også for barn.

En av de mest omfattende studiene om musikkens virkninger på barn ble gjennomført ved universitetet i Vermont i 2014. Forskere analyserte hjerneskanninger av 232 barn mellom seks og atten.

Jo mer barn trente på et instrument, jo mer akselererte utviklingen av oppmerksomhet, stressmestring og regulering av følelser.

Overraskende positivt? Psykiatriprofessor James Hudziak svarte slik: «Alle vet at om du løfter vekter så vokser musklene. Det samme gjelder for hjernen.»

Lov til å bråke

Det er langt fra Athen til Ljan. Jeg er på vei til et sted der hjernen trenes med musikk. Jeg bremser ned, svinger av motorveien og inn i et nabolag med hvite rekkehus. «Musikkbarnehage» står det på et fargerikt skilt.

Det er i alle fall ikke mer musikk i barnehagene enn at de som satser på det putter det i navnet.

– Jeg har vært i barnehager der instrumentene var låst inn i en boks fordi det er bråkete, forteller Anders Berg, pedagogisk leder i Fiskevollen Musikkbarnehage.

Det er de ikke her.

– Vi er på tilbudssiden hvis de spør om å ta frem instrumenter, men vi har fokus på at det ikke er et leketøy. Vi prøver å lære dem hvordan de skal behandle og bruke instrumentene.

Vi sitter på en benk i sola og jeg lurer på hva som skiller en musikkbarnehage fra andre.

– Det handler om en bevissthet om bruken av lyd og musikk. I frilek, aktivitet og hverdag. Når barna har tilvenning hører vi mye på barnemusikk, så går vi over på pop, så jazz og metall og klassisk. En ny sjanger hver måned.

– Hvis man vokser opp uten å ha hørt noe annet enn Bjørnis, blir det vanskelig å åpne seg for nye ting. Jeg tenker at de skal har smakt på veldig mye forskjellig før de går videre ut i verden. Det er som mat, man må smake flere ganger før man vet om man liker det.

Åpne for musikken – før det er for sent

Berg skulle bli lærer og tok musikk som mellomfag, men ombestemte seg.

– Det virket på meg som at skolen ikke så er interessert i estetiske fag, derfor søkte jeg meg til barnehage. Jeg tror musikk er en større del av barnehagehverdagen enn det er i skolen.

En gjeng med jenter og gutter løper forbi oss på vei inn fra tur.

«Kommer dere for å være med på musikksamling?», spør Berg.

Noen nikker, smiler og løper videre. «Kult! Da kommer vi inn om fem minutter».

– Det er en utrolig spennende tid. I starten er barna veldig åpne for forskjellig musikk, de har ikke rukket å få noen preferanser ennå. På barneskolen begynner de plutselig å hate ditt og datt, gjerne påvirket av venner eller andre de ser opp til. Hvis noen kommenterer at man synger feil eller stygt så kan det være nok til å ødelegge gleden og lysten til å fortsette med å synge. Mens barna er små, kan vi bygge opp gleden i sangen og musikken. 

«Jaaa!» roper flere barn da Berg løfter frem gitaren.

Barna setter seg i sirkel foran pedagogen. De spiller og synger sanger som alle kan.

Han henter frem trommen. Den er kulest, og barna reiser seg fra plassene mens de venter på tur. Bang bang. Det er fysisk og det er gøy. Hver sin plass, hver sin rolle.

– De kjenner igjen lyder fra de er i magen til mamma, sier Berg da vi tilbake på benken.

– Så begynner de å leke med lyder, og da har man mulighet til å hjelpe dem med samspill. Det er med på å utvikle munnmotorikk og språk. Språk og musikk er ganske nært i hjernen.

Nye mønstre dannes

Det er der mye skjer. I hjernen.

Nevroplastisitet er hjernecellenes evne til å danne nye mønstre, noe den gjør gjennom nye erfaringer. Det er slik vi lærer.

Ifølge Anne Haugland Balsnes er det få ting som får hjernen til å endre seg så effektivt som musikk. Hun er professor i musikk ved Universitetet i Agder og har gitt ut lærebøker i musikkpedagogikk.

– Det er mye forskning som viser disse gode effektene. Kanskje særlig ved å utøve selv. Det er bra å lytte, men det er noe eget ved å utøve musikk.

Hun mener dagens musikkundervisning kunne vært bedre.

– Det står og faller på mannskapet, om lærerne har kompetanse og ledelsen legger til rette for det. Det er mye å hente ved å bruke sang og musikk i andre fag, for eksempel som en del av språkopplæringen.

– Er det et skille mellom barnehage og skole?

– Ja, det virker som om det synges en god del i barnehagene, men det avhenger av personalet. Men i barnehageutdanningen så må alle studenter ha litt musikk.

Det samme gjelder ikke for lærere.

Balsnes er også leder for Nasjonalt nettverk for sang i barnehage og skole (Sangbarsk), som har undersøkt hvordan lærerstudenter forholder seg til musikk.

– Vi har sett at lærerstudenter ikke er trygge nok på å synge. Blant cirka to tusen studenter var hovedbegrunnelsen for de som ikke så for seg å bruke sang i sin fremtidige undervisning at de ikke har hatt noe om det i utdanningen.

Hennes egne studenter gir hun derimot en spesiell hjemmelekse.

– De må kontakte besteforeldrene sine og lære seg minst én sang som de kan.

Dette fordi hun er opptatt av hvordan musikken skaper fellesskap og formidler mellom generasjoner.

– Én ting er å gjøre barn og lærere trygge på stemmen sin, en annen ting er å lære et felles repertoar. Hele Norge så på Demenskoret og så med egne øyne at sang skaper glede og fellesskap. Og hvis sang og musikk skal være en ressurs mot slutten av livet, må vi starte i i barnehagen.

For å få til det mener professoren at lærerne må ha kunnskap om musikk.

– Det ser ut til å være nedadgående. Det prioriteres ikke i den generelle lærerutdanningen og færre velger fordypning i musikk. Det er en stor kampsak at det skal være musikkompetanse i personalet. På ungdomsskolen må de som underviser i musikk ha det, sier hun.

Musikklærer: – Man har uante muligheter

Ifølge SSB har kun tre av fem musikklærere på grunnskolen faglig fordypning. Men i motsetning til barneskolen er ungdomsskolen pålagt å ha lærere med kompetanse i musikk.

En av disse heter Espen Grøstad. Han har vært musikklærer ved Tangenåsen ungdomsskole på Nesodden siden 2004.

– Det er et fag som alle har glede av, med tanke på hvor mye musikk som er i livene deres. På alle store eventer i livet er det musikk, og de går alltid med propper i ørene.

 Som Balsnes mener han at musikk kan kombineres med andre fag.

– Man har uante muligheter. Du kunne samkjørt med engelsk eller norsk, med lyrikk og den type ting. Der har ikke vi vært flinke nok.

Han er selv musiker, noe han tror er viktig i møte med elevene.

– Jeg kan spille såkalte bandinstrumenter og holder et visst nivå. Da tror elevene på deg på en helt annen måte. De lytter til deg.

Og ungdom som lytter kan utrette mye.

– Jeg har sett ungdommer som starter med musikk uten å bry seg, så går de ut av ungdomsskolen og har blitt veldig gode. Det er veldig mange elever som har god musisk kompetanse når vi sender dem ut.

– Noen ganger bedre enn læreren?

– Ja. Elever som tar deg igjen og til slutt viser deg triks som du ikke får til. Det er dritkult, forteller han.

Alle i sangen

Tilbake i musikkbarnehagen spør en fem år gammel jente om hvorfor jeg snakker med Anders. «Vi snakker om musikk», sier jeg. Hun er fornøyd og går videre.

Det vi nå snakker om, for å være helt presis, er allsang.

– Vi har fokus på at alle er med, forteller Berg.

– I samfunnet har det blitt fokus på virtuositet, hyllesten av den ene som er kjempeflink. Det går kanskje på bekostning av allsangen. Mange føler man ikke er god nok. Det er noe vi jobber med, at det skal være en sammensveisende ting.

En sang å ta med seg videre

Og når jeg er på motorveien setter jeg på en barnesang. Det er noe vi har lurt på / Som vi gjerne vil ha svar på, starter låten. En sang om undring.

Det er låten til fjorårets avgangskull på Fiskevollen. Hvert år lager førskoleungene sin egen sang.

– De komponerer en sang sammen med en voksen, lager tekst og melodi, så lager vi arrangement på det, sa Berg før jeg dro.

– Så går vi i studio og spiller den inn og legger den ut på Spotify. De blir kjempestolte. Det er jo noe som kan være med dem inn på skolen.