– Musikklinja trenger fornying
Magnhild Tafjord tror musikklinja er moden for en «extreme makeover».
– Fagmiljøet må gå grundig igjennom dagens læreplan og finne løsninger som kan fungere både for talentene og breddeelevene. Vi må gi nok tid til øving og variert fordypning, sier Magnhild Tafjord.
Hun underviser på Fagerlia videregående skole i Ålesund og er nestleder i styret for Norsk fagråd for musikk, dans og drama. Styrets mandat er blant annet å kommentere læreplaner og strukturendringer. I inneværende periode har de lagt særlig vekt på timetall, innhold og relevans. Etter Erlend Tunestveits utspill i Musikkultur har musikklinja blitt heftig debattert på nettsidene.
– Flere skoler tar nå til orde for at musikkfagene i Musikk, dans og drama er modne for en nyorientering, kanskje til og med en «extreme makeover», for å tilpasse seg dagens søkergruppe, sier Tafjord.
Hun lover at alle synspunktene som har kommet fram i debatten blir satt på dagsorden.
– Jeg har sett at Even Kruse Skatrud oppfordrer Norsk fagråd for musikk, dans og drama til å blinke ut gode og kontroversielle meninger til lang og konstruktiv debatt. Det skal vi, og vi setter mange av temaene opp på dagsorden på høstens fagkonferanse i Ålesund 21. og 22. september. Vi ser fram til å møte landets mangfoldige fagmiljø for musikk i videregående skole disse dagene, sier Tafjord.
– Flere årsaker til lavt nivå
Tunestveits hovedpoeng er at Kunnskapsløftet har skylda for at elevene lærer for lite. En omfattende evaluering av Kunnskapsløftet ble avsluttet i 2012. Fagrådet trekker i sitt høringssvar blant annet fram overvekten av timer til teoretiske musikkfag og den manglende muligheten til å velge musikk fordypning i andre og tredje klasse.
– Vi har også kommentert at det bør være mulig for talenter å bruke flere timer til praktisk arbeid på instrumentet, forteller Tafjord.
Hun tror riktignok at det ikke bare er Kunnskapsløftet som har skylda for det synkende nivået på musikklinjeelevene.
– Jeg tror det er flere «skurker» enn elevenes forkunnskaper, det er like sannsynlig at noen av de mest talentfulle elevene velger bort musikklinja på grunn av stort arbeidspress. Musikk, dans og drama har fem undervisningstimer mer i uka enn allmennfag, sier Tafjord.
I debatten som fulgte etter Erlend Tunestveits utspill på musikkultur.no trekkes også nedprioriteringen av estetiske fag i grunnskolen fram som en mulig årsak til det lave nivået på musikklinjeelevene.
– Dette er jeg enig i. Det er verdt å merke seg effekten av grunnskolens mulighet til å omdisponere inntil fem prosent av undervisningstida i ett fag til å styrke andre fag. De estetiske fagene er tapere her, og med få timer fra før blir det enda trangere årstimetall for å møte kravene i en ganske ambisiøs musikkfagplan. Flere røster hevder at kulturskolelæreren har for liten tid til hver enkelt elev. Dette ser vi også i videregående skole der de utøvende fagene taper tid og ressurser i forhold til de mer «akademiske» musikkfagene, som musikkhistorie og musikkteori, sier Tafjord.
Departementet avventer forskningsresultater
Kunnskapsdepartementet opplyser at det er satt i gang et forskningsprosjekt, ledet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), som skal se på kvalitet, innhold og relevans i de studieforberedende utdanningsprogrammene.
– Dette forskningsprosjektet omfatter også Musikk, dans og drama (MDD), skriver statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet, i en e-post til Musikkultur.
– Departementet har parallelt gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere fag, læreplaner og struktur i utdanningsprogrammet. Forskningen og direktoratets vurderinger skal til sammen danne grunnlag for eventuelle endringer i programmet, sier Jordahl.
– En viktig diskusjon
Statssekretæren understreker at forholdet mellom bredde og spesialisering er en viktig diskusjon, og påpeker samtidig at MDD-linjene både skal gi generell studiekompetanse og være relevant for elever som ønsker å kvalifisere seg til høyere estetiske fagutdanninger. Dette krever at utdanningsprogrammet er fleksibelt.
– I debatten på Musikkulturs nettsider pekes det på at det lave nivået på musikklinja kan ha en sammenheng med den manglende satsingen på estetiske fag i grunnskolen. Hva tenker departementet om dette?
– På den ene siden skal grunnopplæringen være en felles møteplass der alle barn og unge skal få kunnskap og utvikle sine ferdigheter, holdninger og verdier. Skolen skal gi alle utfordringer og mestringsopplevelser, og legge grunnlaget for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. På den andre siden skal grunnopplæringen også forberede til bestemte yrker og utdanninger. Mange utdanningsprogrammer i videregående opplæring har utfordringer med denne balansen. Når det gjelder fagene i grunnopplæringen, viser vi til Ludvigsen-utvalget som skal legge fram sin utredning innen 15. juni, sier Birgitte Jordahl.