Nå må kulturministeren svare om Tono-bråket

Etter en tid hvor Tono har møtt hard skyts fra flere hold, tok Venstres stortingsrepresentant Grunde Almeland til offisielt orde.

I et skriftlig spørsmål til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery spør han:

«Mener statsråden at Tonos prisøkning for det frivillige musikklivet på 40 % er i tråd med hensikten og ordlyden i Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett?»

Og til Kontekst utdyper Almeland:

– Jeg har fulgt interessert med på debatten og ser at vi trenger å få noen prinsipielle avklaringer. Det regner jeg med at statsråden vil gi når hun får svart på spørsmålet.

Kritikk fra frivilligheten

Hvilke prinsipielle avklaringer Almeland sikter til, er ikke helt åpenbart. Men Jaffery har vært en tydelig forkjemper for frivilligheten. Og frivilligheten har den siste tiden vært markant kritisk til Tono.

Som Kontekst skrev om både i fjor og under opptrappingen til 17. mai, har det vært uro og forvirring blant de 4500 kor, korps, storband og orkestre som er del av paraplyorganisasjonen Norsk musikkråd, som nå står uten kollektiv Tono-avtale.

«Mindre penger inn i kassa og mer arbeid (…) det er de to siste tingene man trenger», sa således Christin Fiskvik, styreleder i Lillestrøm skolekorps til Aftenposten denne uken.

Dette kommer samtidig som Tono selv melder om rekordomsetning. Selskapet omsatte for nærmere en milliard kroner i 2023, skriver de i en pressemelding.

Omsetningen var hovedpunktet i pressemeldingen. Dårlig timing så klart, men den kom også med en slags selvransakelse:

«Tono er et non-profit-selskap som utbetaler penger til hundretusenvis av musikkskapere og musikkforlag i inn- og utland på bakgrunn av hvor, og hvor mye, musikken er brukt. Det er en økonomi med svært få vinnere.»

Men overskriften om «rekordhøye inntekter», var nok til å provosere – non-profit eller ei – ikke minst når frivilligheten nok også føler seg truffet av formuleringen «svært få vinnere».

Kritikk fra spillesteder og bransjen

I tillegg til å være i klinsj med frivilligheten, møter Tono skyts fra andre hold:

• Tidligere i vår kritiserte Blå-medeier Einar Eidsvåg Tono for at små spillesteder må betale høyere sats enn hva store spillesteder må gjøre. Eidsvåg presiserte til Kontekst at han er like fullt er «100% for» Tono, men ønsker at «alle i næringskjeden skal ha det likt».

• Styreleder for Musikkforleggerne, Mia Hallesby har foreslått i forkant av Tonos årsmøte 11. juni at Tono skal åpne for en ekstern styreleder, blant annet for å bevare nøytralitet og objektivitet. I dag er det kun medlemmer i Tono som kan velges til styreleder.  

• Norsk Komponistforening etterlyste denne uken «mer detaljert informasjon om endringene og konsekvensene» om en ny avregningsmodell som skal behandles på årsmøtet.  

Kritikk fra statsråden?

Men det er altså frivilligheten som skal få et departementssvar om Tono.

Kulturministeren har i utgangspunktet ikke så stort handlingsrom overfor Tono, og det er muligens denne avklaringen Almeland ønsker å få greie på. Vil hun likevel uttale seg (kritisk) om Tonos andel av frivillighetens økonomi?

At denne debatten løftes opp på departementsplan, er en ryddig, om enn potensielt fruktløs måte å få et nytt svar på hva som er viktigst av at opphavere får det de mener de skal ha, eller at musikken deres faktisk blir spilt – og rapportert inn. Eller sagt slik: Hvorvidt Tono er for grådige.

Svarfristen til statsråden er tirsdag 11. juni.