Nå skal det bli trygt å bruke KI i musikken, håper Tono ⋆ Kontekst
Kontekst har brukt og endret en KI-illustrasjon for deler av denne collagen. Men har vi opphavsretten? Tono (i midten) åpner i hvert fall for at musikere kan registrere KI-musikk – og få verkshøyde. Peter Baden (til venstre) er fornøyd med det. Foto:Presse, Tono, Microsoft Copilot
Nyheter

Nå skal det bli trygt å bruke KI i musikken, håper Tono

Det gjøres et solid forsøk på å få orden i «ville vesten».

Tono åpner nå for registrering av KI-verktøy i musikkskapingen. Dette skal i størst mulig grad beskytte opphavsretten.

– For å få det inn med teskje: Hvis jeg har brukt KI til å hjelpe meg skrive en tekst eller skissere et strykerarrangement, kan jeg nå få det registrert hos dere?

– Ja, men først vil jeg bare si at pr. i dag er det ikke alltid like lett å vite når man som skaper av åndsverk har brukt KI, sier Tono-jurist Inger Elise Mey.

Dette er fordi det allerede ofte er implementert KI i en app eller i programvare man benytter til musikkproduksjon. Som for eksempel Logic Pro.

Rapporteringen av KI-bruk beror seg på tillitsprinsippet.

– Vi stoler på at våre medlemmer er ærlige når de rapporterer inn hvis de har bearbeidet KI tilstrekkelig for at det skal ha såkalt verkshøyde.

– Med andre ord: uttrykket må ha et tilstrekkelig element av menneskelig inngripen for å kunne defineres som åndsverk?

– Ja.

– Et mulig dumt spørsmål, men er det en egen KI kolonne når man registrerer et verk?

– Ja, sier Mey.

– Fra gammelt av har vi noe som heter Domain Public, altså verk som er falt i fri. De har en egen kode som heter DP, internt kalt spøkefullt for «Dead People». Etter modell fra denne koden er det lagt til en kolonne som heter AI. Hvis du krysser av der, får du merket verket.

Basert på tillit

– Husk at systemet fra før av er tillitsbasert, skyter kommunikasjonsdirektør Willy Martinsen inn.

Når man melder inn et verk til Tono, så oppgir man på tro og ære at man er verkets opphavsperson.

– Vi tar stikkprøver av og til, og vil da be om dokumentasjon, men i prinsippet er ikke dette noe nytt, sier Martinsen.

Tonos kommunikasjonssjef Willy Martinsen og jurist Inger Elise Mey. Foto:Tono

– Det nye er et hvis du har benyttet en KI-modell hundre prosent i tekst eller melodi, så får du ikke andeler i det, sier Mey.

– Det kan sammenlignes med det å tonesette andres dikt. Da får du heller ikke andeler av teksten, siden den ikke er skrevet av deg.

– Men hvordan fungerer det i praksis? Sier man at: I denne sangen har jeg anslått at tjue prosent er KI, resten er min?

– Du får bare andeler hvis du har bearbeidet KI. Hvis du først har bidratt med et menneskelig, skapende element, så er verket hundre prosent ditt. Det er enten/eller.

Det handler om respekt for opphavsretten

Martinsen påpeker en noe glemt problemstilling rundt KI og ukritisk bruk av det.

– Det kan godt hende at en KI-tjeneste genererer melodier eller sangtekster som er svært like, kanskje helt like, hos to forskjellige personer.

– Da kan man si at det er til din fordel å være tydelig og klar på bruk av KI?

– Ja. Hvis to låter, hundre prosent KI skapte, er helt like, så slåss man i hvert fall ikke om noen midler.

– Hvor viktig er et internasjonalt regelverk?

– Det er svært viktig, sier Mey.

– Det handler om å kunne forvalte en respekt for opphavsretten og det gjør man best når man går over landegrenser.

EU har allerede en «AI act» og der ligger det allerede bestemmelser om åpenhet på hva du har trent modellen din på, hvilket repertoar, komponister etc.

– Vi i Norden er blant de første til å sette ut i livet dette regelverket, sier Mey.

– Tono håper at dette systemet vil gi våre medlemmer trygghet til å bruke KI-verktøy uten å være redd for å gjøre noe galt.

Men hva med komponisten?

Musiker og komponist Peter Baden har jobbet mye med KI og ikke minst vært engasjert i Tonos KI initiativ. Han ser med en slags «skrekkblandet fryd» på musikkens framtid med KI.

– Til nå har dette vært litt «ville vesten». Men nå kommer regelverk på plass og AI-act vil være gjeldende for Norge gjennom EU/EØS. Så KI-registrering hos Tono og søsterorganisasjonene er kjempebra! Men det er basert på åpenhet og ærlighet, og det kan være en svakhet ved systemet.

– Så det er en sjanse at få vil bry seg om å oppgi at faktisk har brukt KI?

– Det kan være det, men det er ikke sikkert det blir slik. Det viktige er at man får en oversikt over bruken slik at man kan jobbe for at skapere av åndsverk får betalt for arbeidet sitt.

Et annet aspekt er hvordan man behandler opphavsretten til den musikken som KI-programmene er trent på. Alle KI-modeller som Suno og Udio må «trenes» på musikk som allerede finnes.

KI-musikk kan bli gøy på guttetur, men kanskje ikke så veldig interessant ellers, mener musiker Peter Baden. Foto:Presse

– Dette er en milliardindustri med sterke økonomiske interesser, og det er ikke sikkert alle aktørene ønsker å dele informasjon om hva slags musikk KI er trent på. På samme måte som at Coca-Cola holder oppskriften sin hemmelig.

– Jeg antar at det pr. i dag ikke er mulig å vannmerke musikk slik at man kan spore kildene?

– Jo, det finnes teknikker som bruker uhørlige lyd-koder som vannmerker i selve lyden, men det går an å manipulere. Det er veldig mye musikk som brukes for å trene modellen, og datasettene er enormt store. Det gjør det hele enda mer komplisert.

Fare for monotoni

– Hva mener du er den største trusselen og den største fordelen med KI for musikere?

– Fordelen er at man i fremtiden kan få hjelp til alt! Fra arrangement, midi, noter og lyder. Man kan få laget mer musikk og lettere komme videre med enkle ideer.

Man kan altså få veldig mye hjelp til å få laget musikken sin raskere. Men blir den bedre, spør Baden.

– Problemet er at KI etter hvert vil kunne begynne å kopiere fra kopien om igjen og om igjen og til slutt låter alt likt. KI vil kunne bite seg i halen. Det er en fare for at musikken blir mer monoton og strømlinjeformet.

Festmusikken kommer til å slite

– Hvis du skal se i krystallkula og tenke en mulig reaksjon på dette: Er alt håp ute?

– Nei, det tror jeg ikke. Dette er bare spekulasjoner, men det kan jo hende at reaksjonen på sikt blir at musikk som oppleves nært og dypt menneskelig blir mer populært?

Kanskje det å gå på konsert og oppleve mennesker som faktisk spiller sammen blir en slags kontrast til det KI-skapte, spør Baden? At menneskelige feil i musikken føles mer «ekte»?

– Hvilke yrkesgrupper kommer til å lide mest og hvem vil gagne mest?

– De som lager «festmusikk» kommer nok til å slite litt. Nå er det bare å logge seg på Suno eller Udio og legge inn parameterne, også har man ny, unik sang hver dag. Dette er kjempegøy på hyttetur med gutta. Det er bare én setning, én «prompt», unna.

– Er det bra?

– Spørsmålet er kanskje heller om det er kunstnerisk interessant.