Nasjonalbiblioteket: – Vil ikke erstatte personale som slutter

Nasjonalbiblioteket må kutte i budsjettet som følge av økte strøm- og leieutgifter.

22 millioner kroner må kuttes, og blant kuttene skal 100 000 bøker utilgjengeliggjøres for allmennheten.

Hvorfor – og hvilke bøker? Kontekst spurte Nasjonalbiblioteket, og fikk svar fra assisterende nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold:

– De bøkene som gjøres utilgjengelig for lesing hjemmefra er de som er minst brukt. Bøkene vil fremdeles komme opp når de gir treff i søket, men for å få lesetilgang må man enten søke om begrenset tilgang til forskning eller dokumentasjon eller oppsøke Nasjonalbiblioteket, svarer Jøsevold.

Ved å ta ut disse titlene regner Nasjonalbiblioteket med å spare rundt syv millioner kroner.

– Dette beløpet er regnet ut i forhold til avtalen med Kopinor om å gjøre rettighetsbelagte bøker frem til år 2001 åpent tilgjengelig for alle. Det er ingen bøker som fjernes fra servere, men tilgangen for åpen bruk blir borte.

Kan bremse digitalisering av kulturarv

I en artikkel i Morgenbladet tidligere denne måneden, sto det blant annet at «planer for å redde alt audiovisuelt materiale i norske arkiv og museum skal revurderes».

Jøsevold sier at en forutsetning for at digitalisering av den norske kulturarven skal være mulig er at en har en best mulig miks av materialtyper (som papir, lyd, video og bilder), digitaliseringsutstyr og kvalifisert personell som kan utføre oppgavene.

– Dette er en svær prosess som vil foregå over mange år, sier Jøsevold.

– Når vi nå har fått budsjettkutt så vil et av tiltakene være å ikke erstatte personale som slutter. Dette gjør at vi hele tiden må gjøre vurderinger hvor vi tar konsekvensene av den reduserte kapasiteten dette medfører.

Alt kan ikke nå ut til alle

Har Nasjonalbiblioteket en kommentar til at nå som teknologien har gjort det fullt mulig å gi tilgang til alt, og til alle som ønsker, så møter man en økonomisk vegg som setter stopp for denne historiske informasjonsflyten?

Jøsevold svarer at tilgang til rettighetsbelagt materiale må løses ved ulike former for frikjøpsavtaler med rettighetsorganisasjonene, og trekker frem Bokhyllaavtalen som siden 2012 har gitt alle som har norske IP-adresser tilgang til bøker og tidsskrift utgitt frem til 2001.

– Potensialet i form av digitalt innhold vil gjennom det digitaliseringsarbeidet som Nasjonalbiblioteket har gjort være større enn det som kan gis fri tilgang til for alle. Men til forsknings- og dokumentasjonsformål vil den totale mengden være tilgjengelig gjennom nettbiblioteket, sier Jøsevold.