I en betenkning gjort på oppdrag fra Kulturdepartementet, oppfordrer jussprofessor Ole-Andreas Rognstad departementet til å se på den norske vederlagsmodellen for privatkopiering. Rognstad peker på flere problematiske sider ved modellen, blant annet at rettighetshavere kan tenkes å få dobbelt betalt når de har inngått avtaler om vederlag for privatkopiering fra strømmetjenester som Spotify. Dette gjelder alle rettighetshavere, altså både plateprodusenter, utøvere og opphavspersoner.

– Dobbeltbetalingen ligger i at hvis en rettighetshaver krever et vederlag fra Spotify for en nedlastingsfunksjon i strømmetjenesten (en såkalt offline-modus-funksjon, journ.anm.), vil det kunne innebære en dobbeltbetaling, fordi vederlag for privatkopiering skal dekkes av privatkopieringsordningen vi har i Norge, forklarer Rognstad til Musikkultur.

Etter EU-domstolens praksis skal privatkopieringsordningen ha fortrinn. Men hva som skjer hvis rettighetshaverne fortsetter å motta betaling fra strømmetjenesten, er ikke avklart.

• Les også: Jurist Ingelin Skaret i Norwaco: – Kulturdepartementet må legge fakta til grunn, før vederlagsordningen for privatkopiering endres

Slik fungerer det norske systemet

Komplisert? Ja. Men ikke la deg skremme av jussen som omkranser temaet. Her er en forklaring på hvordan det norske systemet fungerer: Ifølge åndsverkloven har privatpersoner rett til å kopiere verk til privat bruk, såkalt privatkopiering. Ett eksempel på slik kopiering er å laste ned musikk fra en strømmetjeneste – å bruke tjenesten i offline-modus. Opphavsrettspersoner skal ha et vederlag for denne kopieringen. I Norge betales vederlaget over statsbudsjettet – til Norwaco som fordeler det individuelt til rettighetshavere, gjennom organisasjonene som er medlemmer, og til Fond for lyd og bilde. Fondet er en kollektiv ordning. Det betyr at alle utøvende kunstnere og rettighetshavere kan søke støtte fra denne ordningen.

Vi veit lite om avtalene rettighetshaverne gjør med strømmetjenestene. Men dersom opphavere tar betalt fra strømmetjenesten for brukernes privatkopiering og samtidig får vederlag over statsbudsjettet, kan dette altså være i strid med prinsippet om rimelig vederlag. Og Rognstad understreker kan. Dette spørsmålet er ennå ikke avklart.

• Les også: Jussprofessor Ole-Andreas Rognstad: – Fond for lyd og bilde må åpne for søkere som bor og virker i andre land

– I dag betaler alle skattebetalere vederlag – slik kan det ikke være

Vederlaget for privatkopiering betales altså via statsbudsjettet. Det betyr at alle norske skattebetalere bidrar til vederlaget. Også dette kan være rettsstridig, ifølge Rognstad.

– I lys av en dom i EU-domstolen mot Spania, forklarer han.

– De hadde den samme type ordning som vi har i Norge. EU-domstolen mente at det å kompensere rettighetshavere over statsbudsjettet prinsipielt sett er ok. Problemet er at i og med at vederlaget blir betalt over statsbudsjettet, finansieres det av alle som betaler skatt. Det blir ikke riktig ifølge EU-domstolen. Det er fysiske personer, altså privatpersoner, som skal ta sluttregningen, ikke juridiske personer, sier Rognstad.

Fysiske og juridiske personer – hva er det? Jo, fysiske personer er mennesker, enkeltpersoner, mens juridiske personer kan for eksempel være organisasjoner eller bedrifter. Det er disse som bør få unntak fra å betale.

– EU-domstolens praksis tyder på at det må finnes en ordning der man kan søke om å bli fritatt fra å betale vederlaget over skatteseddelen, sier Rognstad.

• Les også: – Liten bevissthet om at visuell scenekunst er åndsverk

Får norske rettighetshavere for mye i vederlag?

Opphavsrettsjuristen tar ikke stilling til hvor nivåene på vederlaget bør ligge. Men han foreslår at det differensieres etter skadegrad, altså hvor stor skade privatkopieringen utgjør for rettighetshaveren. Rognstad foreslår en modell som baserer seg på tre nivåer: høy, middels og lav vederlagsfaktor, og det han kaller ingen eller minimal skade. For sistnevnte skal det ikke betales vederlag.

– Mener du man generelt sett har vært for rause med rettighetshaverne i Norge?

– Jeg vil ikke si det, men sammenligner du nivået i Norge med andre land, kommer ikke Norge så galt ut. Men så har vi også hittil unngått rettssaker. I en del andre land har det vært mange rettssaker knytta til disse avgiftene for kopiering. Det er kostnader forbundet med det også, påpeker Rognstad.