Toppidretten har sitt spesialtilbud i helse. Musikerne har ikke hatt noe tilsvarende i Norge. Til nå.

St. Olavs Hospital i Trondheim er sentrum i et nettverk for scenehelse, som er formelt etablert fra årsskiftet. Her skal musikere og andre scenekunstnere kunne finne spesialkompetanse til hjelp for sine jobbspesifikke plager. Dette har lenge vært et behov, sier Ola Ellefsen.

Han er tubaist i Luftforsvarets musikkorps i Trondheim, og har jobbet for å etablere en form for spesialisthelsetjeneste for musikere de to siste årene. Nettverket, som har fått navnet Helsce, er et forsøk på å møte behovet.

– Helsebelastninga på musikere blir bare hardere. Man jobber mer, man jobber parallelt med ulike framføringer og kvalitetskravet er ekstremt høyt, fordi man skal strekke seg etter innspillingskvalitet. Musikere har et langt yrkesliv – de skal prestere på toppnivå i 30-40 år. Helsefokus blir ekstremt viktig, sier Ellefsen.

Stort behov

Opp mot 75 prosent av alle musikere får en eller annen gang et problem som gjør at de trenger faglig ekspertise, viser forskning fra flere land. Også i Norge viste den store helseundersøkelsen fra 2013 at musikere har stor grad av visse helseplager. Undersøkelsen ble satt i gang av Norsk Underholdningsmedisinsk Institutt (NUMI), og resulterte i Jonas Vaags doktoravhandling om musikeres helseplager. Ikke alle fastleger og fysioterapeuter har kompetanse på musikeres spesielle arbeidsform, arbeidsstillinger eller andre belastninger. En studie i Danmark viser at klassiske orkestermusikere har utfordringer knyttet til bevegelsesapparat, hørsel og det psykososiale miljøet.

– Når man får helseproblemer som musiker blir det ekstra ille fordi det handler om deg og ikke feil på instrumentet. Da er det kritisk å ikke få den hjelpen du trenger, sier Ellefsen.

Han bruker i dag ti prosent av stillingen sin til å jobbe med musikermedisin, og skryter av Forsvaret, som satser på helse for musikerne. Men engasjementet gjelder ikke bare Forsvaret.

– Det er blitt bedre. Mange orkestre og institusjoner har for eksempel fysioterapeuter ansatt eller på avtale.

Det er Odense sykehus i Danmark som har inspirert det norske initiativet.

– Da de starta, definerte de kundegrunnlaget til å være 600 musikere i de danske orkestrene. De forventa at ti prosent av dem, altså 60 personer, skulle trenge hjelp det første året. Men de fikk 175 henvendelser, sier Ellefsen.

Norge i bakevja

Ellefsen forteller at musikermedisin er kommet atskillig lengre i mange andre land. Han stiftet bekjentskap med begrepet musikermedisin på en musikermedisinsk konferanse i Sverige.

– Der fantes mye jeg aldri hadde hørt om. Flere andre land har spesialisert musikermedisin på samme måte som vi har idrettsmedisin, sier Ellefsen og forteller om finnene som har bygd opp et kompetansenettverk for musikermedisin, om Danmark, der det finnes en egen musikermedisinsk avdeling ved Odense sykehus, australierne som har medisinske team som turnerer til orkestrene. Alt helt nytt for en norsk musiker.

– Jeg opplevde at vi var veldig i bakleksa her i Norge. Så jeg dro hjem og begynte å dytte i gang en snøball, sier Ellefsen.

Med på laget hadde han de to andre som var på den samme musikermedisinske konferansen i Sverige. Med stipend fra LO og støtte fra MFO reiste han til Danmark og Finland for å studere arbeidet med musikerhelse. Han dro også med seg lokale krefter.

– Her har personalsjef Laila Singstad i Trondheim Symfoniorkester vært svært viktig, i tillegg til St. Olavs, sier Ellefsen.

Les også: Kunstfag for bedre mental helse

Nettverk for Midt-Norge

Bjørn Hilt er leder ved avdeling for arbeidsmedisin ved St. Olavs, der nettverket er etablert. Han trekker klare paralleller til toppidrettens behov for spesialisthelsetjenester.

– Scenekunstnerne presterer på svært høyt nivå, og det er hard konkurranse i alle grener. Kunstnerne blir sårbare hvis de ramler av knivseggen de balanserer på, sier Hilt.

Han definerer St. Olavs som navet i et samarbeid og nettverk – der kunstnere og helsepersonell sammen skal bygge opp kompetanse. Han understreker at tilbudet er for alle scenekunstnere – også dansere og skuespillere. Meningen er at de som er med i nettverket forplikter seg til å yte hjelp når det trengs, og at alle skal samarbeide når det trengs.

I første omgang er tilbudet begrenset til å gjelde Midt-Norge. Verken Ellefsen eller Hilt vil slå om seg med ambisjoner for å gjøre det landsdekkende, men er åpne for muligheten.

– Vi starter her. Hva det kan bli over tid, er vanskelig å si, sier Ellefsen.

– Det finnes jo leger med spesialkompetanse andre steder også, påpeker Hilt.

Disse er med i nettverket Helsce

• Luftforsvarets musikkorps, ved Ola Ellefsen (tillitsvalgt)• Trondheim Symfoniorkester, ved Laila Singstad (personalsjef)• Trøndelag Teater, ved Guro Store (plansjef) og Jan Lockert Rohde (skuespiller og arbeidsmiljørepresentant)• Teres Rosenborg (Aleris)• Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital, ansvarlig er Toril Nilsen• Centrum bedriftshelsetjeneste• Øre-nese-hals-avdelingen ved St. Olavs Hospital• Logoped Nina I. Severeide• Fysioterapeut Arve Kjøsnes• Sangpedagog Kåre Bjørkøy

Les også: Rock frå musikkterapiLes også: Musikkterapi for enslige mindreårige asylsøkere