Men spørsmålet er ikke ment retorisk. Ekspertutvalget som nettopp har levert en rapport på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, heller nemlig mot å svare nei. Det foreslår nemlig følgende:

Ingenting som ligger utenfor Oslo skal kunne ha nasjonal status på kulturfeltet.

Les mer om forslagene fra ekspertutvalget her.

Rykk tilbake til 1970-tallet

I det 190 sider lange dokumentet viser følgende setning hvordan ekspertutvalget vil ta Kultur-Norge tilbake flere tiår:

«Hovedstadsinstitusjonene som i dag er helfinansiert av staten over post 70 – Nasjonale institusjoner beholdes som et statlig ansvar. Finansieringsansvaret for Den Nationale Scene og Musikkselskapet Harmonien overføres til fylkeskommunen.»

Altså – rykk tilbake til start. Eller til en fortid de fleste av oss trodde vi hadde forlatt, til stor glede og nytte for alle. Norges to eneste kulturinstitusjoner med nasjonal status utenfor Oslo skal altså miste den. Mens de som ligger i hovedstaden skal få beholde den.

Begrunnelsen er imidlertid vanskelig å angripe. For begrunnelsen er helt fraværende.

Dette skjer altså i en tid hvor Norge utenfor Oslo trenger flere kulturinstitusjoner med nasjonale oppgaver, ikke færre.

Fordi Norge trenger det

Nord-Norge har for eksempel ingen kulturinstitusjoner med nasjonal status. Når vi i Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO) mener det bør gjøres noe med det, er det ikke først og fremst fordi Nord-Norge trenger det. Vi mener at Norge fortjener det.

Flere Ap-regjeringer, Norges forrige Høyre/Frp-regjering og den nåværende har hatt uttalte ambisjoner for den arktiske delen av landet. Og gjennom disse ambisjonene har den nordlige regionen fått en større rolle og flere oppgaver gjennom nordområdepolitikken.

Store kulturinstitusjoner som NOSO, Hålogaland Teater og Nordnorsk Kunstmuseum har allerede tatt et nasjonalt ansvar for å formidle, profilere og promotere Norge som arktisk nasjon. Alle disse institusjonene jobber aktivt lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt med dette – hver eneste dag.

Den eneste profesjonelle orkesterinstitusjonen i nord – og den største nordnorske kulturaktøren – bør nå settes i stand til å påta seg en nasjonal rolle i denne sammenhengen.

Les også: Ingen oljekrise for orkestrene – ennå

Har vist at vi kan

Når vi i NOSO inviteres til utenlandsturneer, reiser vi aldri uten å tenke i disse baner. I høst turnerte vi i Japan, og med oss på laget hadde vi en rekke nordnorske samfunns-, nærings- og kulturaktører som fikk vise fram landsdelen og landet for japanere allerede dypt fascinert av Arktis.

Flere av de nordnorske aktørene knyttet nye kontakter – og skrev nye kontrakter der og da, ikke minst UiT Norges Arktiske Universitet, som allerede i januar i år fikk gjenbesøk fra Japan under den viktige konferansen Arctic Frontiers i Tromsø.

I Japan kuraterte Nordnorsk Kunstmuseum en utstilling med bilder relatert til det arktiske Norge (samt nasjonale skatter som Munch) som var utstilt i lobbyen på hvert spillested. Svært populært hos det japanske publikummet, for å si det forsiktig.

Vi gleder oss fremdeles over turen og opplegget rundt den, fordi vi vet at den satte oss i en vinn-vinn-vinn-situasjon – for alle aktørene som var med.

Det styrket dem. Det styrket oss. Og det styrket laget. Altså Norge.

Dette gjorde vi i et svært vellykket samarbeid med Innovasjon Norge og den norske ambassaden i Tokyo. Tidligere har vi gjort tilsvarende framstøt i Østerrike, i Sverige, Finland og Litauen.

Les også: – Private penger gjør utenlandsturneer mulig

Nord-Norge er klar

Du skal nok lete godt for å finne folk som mener at uttrykkene «Nord-Norge» og «en samlet landsdel» hører sammen i én og samme setning. På Google får du opp stusslige 275 treff i hele internett om du søker på kombinasjonen.

Men: Noen ganger går det faktisk an, altså at Nord-Norge mener det samme om en sak, fra Finnmark via Troms til Nordland, inkludert byene Bodø og Tromsø.

Og her er en slik sak:

Nord-Norge trenger en nasjonal institusjon på musikkfeltet, og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester bør ha denne rollen.

Per i dag har vi to nasjonalorkestre i Norge: Østlandet har Oslo-Filharmonien og Vestlandet har Bergen Filharmoniske Orkester. Nord for disse finnes ingen. I hele den arktiske regionen finnes det ingen med nasjonal status eller offisielle nasjonale oppgaver. Vi har bare tatt oppgaven – fordi vi mener det er riktig å gjøre det. Og fordi vi vet vi er i stand til det.

Tar nasjonal rolle

I NOSOs mandat fra staten står det da også at vi skal profilere det arktiske og Norge internasjonalt, altså påta oss nasjonale oppgaver. Foreløpig uten at det har fulgt med nasjonal status.

Nå mener Hagen-utvalget – helt uten å forankre dette i en overordnet nasjonal kulturpolitikk – at fylkeskommunene skal overta hele ansvaret for mange oppgaver som tidligere har vært statlige eller et samarbeid mellom staten og regionale myndigheter.

Det til tross for at Stortinget har slått fast at det først må utredes hvordan den nasjonale kulturpolitikken kan ivaretas og hvordan kvaliteten best kan sikres i den profesjonelle delen av kunst- og kulturlivet – før en overføring av oppgaver til et nytt regionalt nivå.

Vil bli satt under press

La oss understreke at vi i NOSO har et utmerket forhold til våre fylkeskommuner i nord, og full tillit til deres kompetanse og visjoner. I dette ligger imidlertid en erkjennelse av at fylkeskommunene/regionene vil bli satt under press, spesielt økonomisk, at de også i framtiden vil måtte gjøre knallharde prioriteringer.

Hagen-rapporten tar for seg en rekke samfunnsområder, og mener for eksempel at organiseringen av sykehusene må vurderes på nytt, da også med en fylkeskommunal modell.

Det er ikke pessimistisk å hevde at kulturlivet vil tape når fylkeskommunene må prioritere hardt mellom lovpålagte oppgaver som helse, skole, vei/samferdsel – og kultur. Det er realistisk.

Les også: Kampen om kulturkronene

Feil fokus

Men viktigst av alt er det at staten fortsatt bør investere direkte i de institusjonene som oppfattes som en betydelig del av en nasjonal infrastruktur. Staten står som den viktigste garantisten for å opprettholde et mest mulig likeverdig kulturtilbud i hele landet.

Det nasjonalt viktige må kunne ligge flere steder enn i Oslo. De store institusjonene utenfor Oslo bidrar til å utvikle kunsten i hele Norge, til glede for publikum i hele landet, ikke bare i regionen de har hjemmeadresse i. Det er altså i Norges interesse at det er slik, ikke bare i regionenes.

I 2018 tildeles Norges sju nasjonale kulturinstitusjoner på musikk- og scenekunstfeltet nesten 1,46 milliarder kroner over statsbudsjettet. I resten av landet får de 15 region/landsdelsinstitusjonene halvparten (774 millioner kroner) av dette.

For øvrig tilfaller det her Nord-Norge snaue 118 millioner kroner av de nasjonale 2,3 milliarder.

Altså fem prosent.

Fra Norsk kulturfond har Oslo og Akershus blitt tildelt 54 prosent (293 439 559 kroner) av de totalt bevilgede midlene (540 373 491 kroner) i perioden 2012-2016.

En distraksjon

Av mange årsaker er det grunnlag for å hevde at Hagen-utvalget har feil fokus i sin rapport. Den mangler ikke bare forankring i den norske virkeligheten i 2018, men også i en overordnet og moderne nasjonal kulturpolitikk.

Den framstår altså som bakstreversk og håpløst umoderne – som en irriterende distraksjon i en tid hvor vi i NOSO har blikket festet forover, hvor vi med boblende lyst og innovativ kompetanse er klare til å møte den nye og spennende framtida, på vegne av Nord-Norge – og Norge.

Tor Lægreid, direktør i Nordnorsk Opera og Symfoniorkester