Ny undersøkelse viser at halvparten av oss mener vi ikke kan synge

En ny undersøkelse gjennomført av Norstat for Norges Korforbund viser at nesten halvparten av den voksne befolkning i Norge mener at de ikke kan synge.

Mange av oss synger allikevel i dusjen og i bilen, eller når vi vasker huset. Men få synger når andre hører på. Hvorfor er det sånn?

Synger vi fordi vi er glade, eller blir vi glade av å synge?

En ting er helt sikkert – å synge forbedrer humøret. Det frigjør endorfiner, altså setter sang i gang kroppens eget lykkerus. Endorfiner gir oss en god følelse i kroppen og kan utløses på flere måter. For eksempel når vi er forelsket. Å synge eller å lytte til musikk kan ha den samme gode effekten.

En av fem kunne tenke seg å synge i kor

Korforbundets undersøkelse viser at per i dag synger omtrent fire prosent eller 172 000 personer av den voksne befolkning i Norge i kor.

Det viser seg imidlertid at ytterligere 700 000 mennesker kunne tenke seg å begynne. Den viktigste grunnen er det sosiale fellesskapet i koret, men også sanggleden, mestringsfølelsen og gleden over å få opptre sammen med andre vektlegges. Så hvorfor er det ikke flere som har funnet veien til et kor?

– Noen er nok usikre på egne ferdigheter og er redde for å ta kontakt med sitt lokale kor. Kanskje er de engstelige fordi de ikke kan noter og tror dette er en forutsetning, eller kanskje er de usikre på egen stemme og om denne er god nok, sier Rune Brunslid, fra Norges Korforbund i pressemeldingen.

Brunslid er selv også er dirigent.

– Mange har en fin stemme bare de tør å prøve, og fordelen med å være en del av et kor er at du alltid har noen andre å støtte deg til, sier han i meldingen.

Det er stor variasjon i sjanger, ambisjonsnivå og aktivitetsnivå i kor rundt i landet. Det finnes kor som har høye musikalske ambisjoner og som deltar i konkurranser i inn- og utland, og det finnes kor som først og fremst synger for å ha det gøy sammen.

Korforbundet understreker at dette ikke betyr at det ikke skal klinge bra, men at det kanskje stilles andre krav til sangerne og til måten musikken øves inn. Det er blant annet mange kor som benytter seg av lydfiler, som kan lyttes til for å lære både tekst og egen stemme.

Korfolk oppfattes som sosiale og positive

Det finnes mange stereotypier, men hvem er egentlig den «typiske» korsanger?

Noen vil nok kanskje tenke på kirkekoret eller mannskoret som “alltid har vært der” når de skal assosiere noen med korsang, men kor kommer i alle former, og undersøkelsen vår viser at folk flest oppfatter korsangere som sosiale, glade og positive. Det finnes små kor og store kor. Barnekor, blandakor, damekor og mannskor. Vokalgrupper, internasjonale kor og kor for grupper med helt spesielle behov. Det finnes altså et kor for alle.

– Mange kor har, i likhet med samfunnet for øvrig, hatt en stille periode i koronatiden, og er nå i gang med å bygge seg opp igjen. Dette er altså en fin tid for de som ønsker seg inn i et kor å ta steget og begynne, forklarer Rune Brunslid i meldingen.