Ny undersøkelse viser skjevheter i musikkstrømmeøkonomien
Rapporten «Study on the place and role of authors and composers in the European music streaming market”, ble lagt frem under en pressekonferanse i Brüssel onsdag.
Undersøkelsen identifiserer og analyserer hovedårsakene til hvorfor det voksende strømmemarkedet ikke klarer å skape tilstrekkelige inntekter for musikkskaperne, og hvilke dynamikker som hindrer dem i å oppnå en mer bærekraftig vekst og posisjon i markedet, samt hvilke løsninger disse kan møtes med.
– Vi kan ikke lenger akseptere en økonomisk modell som, til tross for en eksponensiell økning i brukere og tilbud, ikke er i stand til å kompensere skaperne på riktig måte, sier Gernot Graninger, som er president i GESAC og administrerende direktør i TONOs østerriske søsterselskap AKM og AustroMechana i pressemeldingen.
Komponistene, sangtekstforfatterne og låtskriverne forfordeles
Musikkstrømming er blitt den dominerende måten å konsumere musikk på. Tjenestene har 524 millioner abonnenter, og den enorme veksten de har hatt har vært mulig på grunn av den verdi komponistene og sangtekstforfatterne og deres kollektive forvaltningsselskaper tilfører tjenestene – uten at de blir rettferdig kompensert.
Rundt 85 prosent av strømmetjenestenes inntekter går til strømmetjenestene, plateselskap og utøvere, mens bare rundt 15 prosent går til komponistene, sangtekstforfatterne og musikkforlagene.
Prisene har stort sett stått stille siden 2006, og er dermed i praksis lavere i dag på grunn av inflasjon. Samtidig tilbyr tjenestene rabatterte familieløsninger og gratisabonnementer med reklame. Resultatet er at musikkens verdi har blitt lavere. Rapporten mener tiden er moden for å se på andre prismodeller.
– Det er viktig for TONO at de som skriver musikken og sangtekstene får sin rettmessige del av strømmeøkonomien. Mange spør seg om det er riktig at de som komponerer musikken og skriver sangtekstene bare skal ha rundt 15 prosent av økonomien som skapes. TONO mener også at betalingsviljen for musikk er større enn det brukerne betaler i dag, og vi mener også at strømmetjenestene bør vurdere andre abonnementsmodeller der man for eksempel betaler mer om man strømmer mye, sier Inger Elise Mey, avdelingsdirektør for Online Media i TONO i meldingen.
Få vinnere og mange tapere
Det pekes også på utfordringer som at strømming skaper få vinnere og mange tapere. 93 prosent av artistene har færre enn 1000 avspillinger og cirka 57 000 artister – av totalt 8 millioner – stod i mars 2020 for 90 prosent av musikken som strømmes. Algoritmer og de mest populære spillelistene er flaskehalser som sementerer dette mønsteret, og det kreves økt transparens rundt algoritmer og at kulturelt mangfold (sjanger, språk og musikkens opprinnelsessted) må fremmes, og at det kan være nødvendig med politiske tiltak på EU-nivå for å sikre dette.
Undersøkelsen viser også på at det er behov for bedre kreditering, bedre datakvalitet, at innspillingskoder (ISWC) og verkskoder (ISWC) kobles i tjenestene og at tjenestene får en sterkere forpliktelse til å rapportere – særlig de brukergenererte sosiale medier-plattformene.
Det er musikkbransjeanalytikeren og journalisten Emmanuel Legrand som har utført undersøkelsen på oppdrag fra GESAC. Som kilde er det tatt i bruk eksisterende markedsanalyser og undersøkelser, og ikke minst intervjuer med ledende folk innen musikkteknologiselskaper, i musikkbransjen og blant de som skaper musikken.
