«Han var vel i sine storhetsdage en daarlig forretnings mand, som ikke forstod at sikre sig for fremtiden.»
Nyheter fra Norsk Musikerblad, april 1925
Betyr radio en fare for musikernes eksistens?
Nu er radioepidemien ogsaa kommet til Norge, idet Oslo kringkastingstation har optat sit virke. Der melder sig da det spørsmaal, om denne radiomusik i større eller mindre grad vil komme til at influere paa musikernes levebrød. I andre lande, hvor man allerede i flere aar har hat regelmæssig «kringkasting» av musik, har der været leilighet til at iagtta virkningen med hensyn til den eventuelle indskrænkning i bruken av musikere, for at remplacere dem med «radiomusik».
(Del av en lengre sak om radioens konsekvenser for musikerne)
En kunstnertragedie.
Ved et gatehjørne i Pittsburg stad, fortæller et amerikansk musikerblad, en gammel blind violinist. De forbigaaende kastet ihøiden et likegyldigt blik paa den gamle, som var i ferd med at stemme sin violin. Men da han begyndte at spille, blev folk staaende. Forbauselse tegnet sig i den stadig voksende tilhørerkreds’s ansigter. Han spilte «Träumerei» av Schumann, «Souvenir» av Drdla, «Sang til Aftenstjernen» av «Tannhäuser», uttog av «Trubaduren» og «Cavalleria Rusticana».
Spilte fuldendt, mesterligt. For den blinde violinist var Peter van der Meer, en elev av Ysaye, tidligere medlem av Bostons symfoniorkester, og som for seksti aar siden feiret triumfer. Han har mistet sit syn og spiller nu paa gaten til sit livsophold. En glemt kunstners tragedie. Han var vel i sine storhetsdage en daarlig forretnings mand, som ikke forstod at sikre sig for fremtiden.
Hvorledes tarmstrenge fremstilles.
Hr. F. A. Drechsel i Markneukirchen fortæller i «Deutsche Musikerzeitung» hvorledes en violinstreng blir til. Et utdrag vil ganske visst ha interesse for norske musikere ogsaa. De fleste strykere forlanger med rette bløte strenge, kvintrene og holdbare, egenskaper, som er betinget baade av materialet og fremstillingsmaaten. I almindelighet er strengens farve ingen maalestok for godheten, tvertimot er hvite strenge ofte — som jeg nedenfor vil forklare — mindre varige end mørkere strenge.
(del av lengre artikkel om produksjon av fiolinstrenger)