– Du trenger ikke være flink til å spille gitar eller piano for å bli god til å skrive låter, sier Jan-Tore Diesen, førstelektor og ansvarlig for det nye bachelorstudiet «Låtskriving og produksjon» ved Westerdals Oslo ACT.

– Dette er en treårig bachelorutdanning, den eneste i sitt slag i Norge. Målet er å løfte fram låtskriveren og låtskriving som fagfelt, inkludert de som også bruker lydstudioet, datamaskinen og det musikkteknologiske som sitt instrument og verktøy når de skaper musikk.

Russelåt-produsent

Da den private skolen Westerdals Oslo ACT nylig hadde «åpen dag» møtte Musikkultur flere unge russelåt-produsenter som viste interesse for det nye studiet. En av dem, 18 år gamle Benjamin Hernes Larsen fra Tønsberg sier han allerede tjener gode penger på å produsere russemusikk.

– Med to-tre låter kan jeg langt på vei finansiere et skolesemester. Mens andre sitter i kassa på Rimi lager jeg musikk for russen, sier Larsen. Han er fast bestemt på å leve av musikken i framtiden.

– Jeg vurderer å søke plass ved Universitetet i Agder, der det også er gode utdanningsløp for oss som vil bli produsenter og låtskrivere. Men etter å ha vært her på Westerdals må jeg si at det også frister med det nye bachelorstudiet. Dette virker som en kreativ lekestue hvor man finner et stort nettverk å samarbeide med. Den store fordelen her er nok at man studerer vegg i vegg med designere, PR-folk og videoregissører. Jeg søker nok begge steder.

Må ha låtmateriale

Selv om det finnes lignende studieløp andre steder, mener Jan-Tore Diesen ved Westerdals Oslo ACT at det skorter på opplæring innen praktisk låtskriving på norske skoler.

– På dette studiet kommer du inn på bakgrunn av låtmaterialet ditt, ikke instrument- og sangferdigheter. De som søker må i første runde sende inn arbeidsprøver, altså låter de har skrevet selv, forteller Diesen.

– I runde to får de konkrete oppgaver innen for eksempel tekst, film- og spillmusikk, track- og beatmaking, tradisjonelle låter og remiks. Deretter blir de beste kandidatene kalt inn til samtaler slik at vi kan sette sammen et godt utvalg av talenter som utfyller hverandre, forteller Diesen.

Etterlyst Kygo-skole

I februar etterlyste kulturredaktør i Universitas, Morten Oftedal Schwencke en statlig norsk «Kygo-skole», hvorpå Norges Musikkhøgskole (NMH) og Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) svarte at Kygo slettes ikke trenger NMH.

– Timingen er påfallende. Hopper dere på «Kygo-bølgen» med dette studiet?

– Nei, vi begynte å jobbe med dette for lenge siden. Det er en videreføring og videreutvikling av fagfelt vi har jobbet med siden 90-tallet, der vi nå over lang tid har utviklet og planlagt dette nye studiet i samarbeid med sentrale deler av musikkbransjen. Det er helt naturlig at vi åpner et slikt studium nå, og følger utviklingen i den norske populærmusikken, sier Jan-Tore Diesen.

Morten Oftedal Schwencke i Universitas savner fremdeles en statlig «Kygo-skole» og mener det er på tide at NMH satser mer på moderne, rytmiske sjangre.

– Det er problematisk at det ikke finnes en bredere statlig, utøvende rytmisk bachelor i Oslo, byen der store deler av musikkbransjen befinner seg. Det at skoler som Westerdals følger utviklingen og starter slike studium er naturlig, men det er svindyrt å gå der. Jeg etterlyser et statlig finansiert utøvende studie i Oslo, der andre rytmiske sjangre enn jazz også blir prioritert, sier Schwencke.

Bra med praksis og mindre teori

På «åpen dag» i Westerdals Oslo ACTs lokaler ved Akerselva i Oslo møter vi også gitarist og låtskriver Georg Aune fra Bodø. 21-åringen regner med å søke på det nye bachelorstudiet.

– Jeg begynte med låtskriving før jeg lærte meg å spille gitar. Det store målet er å få en fot innenfor musikkindustrien og det virker å være gode muligheter for det her. Etter å ha sett meg om på skolen er det samarbeidet mellom lærere og studenter og det store nettverket som frister mest, sier Georg Aune. Han mener navnet på bachelorstudiet «Låtskriver og produsent» er forlokkende.

– Jeg har vært på utkikk etter et slikt sted der det praktiske kommer i første rekke. Andre steder er det mer fokus på musikkhistorie og andre teoretiske fag. Den store drømmen er å skape musikk som treffer andre mennesker, sier Aune.

Løfte fram «manusforfatteren»

Jan-Tore Diesen går fra rom til rom og viser fram skolen, studioene og miksepultene til de potensielle søkerne. Pedagogen, låtskriveren og produsenten mener det er på høy tid å løfte fram de gode musikerne som ikke nødvendigvis står fremst på scenen og spiller eller synger.

– Svenskene har vært flinkere til dette, men nå kommer vi nordmenn etter. Utdanningsinstitusjonene må være med og fylle rommet mellom ren studioteknikk og det performative. Løfte fram «manusforfatteren», «premissleverandøren». Mange norske låtskrivere og produsenter gjør det bra i utlandet nå. De som kommer etter og ser dette som en farbar vei bør ha muligheten til å utdanne seg, sier Diesen.

Det nye studiet skal ta opp 17 studenter hvert år. Det lave antallet skal i følge skolen sikre tett og personlig oppfølging, og små samarbeidsgrupper.

Les mer om komponister og låtskrivere:

Morgendagens musikk

16 år gammel og komponist

– Noteprogrammene har endra musikken

Jenta med guttenavnet