Alle pianoene hos Pianoverkstedet Holthe og Bakke i Oslo ble tatt i bruk da 25 pianoelever fra Lørenskog musikk- og kulturskole samlet seg til pianoorkester forrige uke. Hver og en av elevene mellom 9 og19 år hadde øvd inn stemmer fra blant annet Canon av Pachelbel, og det store pianoorkesteret spilte for venner og familie. Det er pianopedagog Kristine Bratlie som hadde ideen om å gjøre dette.

– De fleste musikkelever som er strykere, sangere og blåsere spiller eller synger sammen i kor eller korps, mens den gruppen som det er nesten flest av på musikkskolen, pianistene, stort sett spiller på enerom, alene på sitt piano. Dette på grunn av instrumentet – man kan ikke bære det med seg til felles samspilløvelse, sier Bratlie.

Glad i pianister

De 40 pianoelevene hennes har gruppetime med samspill annenhver uke, og til konserter triller de inn pianoer slik at det skapes et spillefellesskap og mye lyd. Men fremdeles får ikke alle spilt sammen som i et orkester, på hvert sitt instrument. Derfor fikk Bratlie ideen om å gjøre et stort stunt.

19-åringen Eivind Tørstad var en av dem som var med i orkesteret, etter å ha spilt piano i ett år.

– Jeg har bare spilt piano i litt over et år, og det er helt fett! Det var veldig kult å spille så mange sammen. Det var ganske spesielt, mye lyd, og det ga meg en surrealistisk filmfølelse, sier han.

– Hvordan var lyden?

– Det hørtes overraskende bra ut til at vi var 25 stykker. Det vanskeligste var å lytte til de andre i orkesteret og høre hvor de andre var i stykkene og tilpasse seg i tempo, sier han.

Han synes det frister til gjentakelse.

– Det hadde vært kult å gjøre mer av dette og enda bedre neste gang. Vi holdt ikke helt takten.

Det er fint å få spille så mange pianister sammen. Det er sosialt, og når vi spiller samme instrument er det lettere å inspirere og pushe hverandre, være til mer konkret hjelp, sier han.

Bjørn Olav Bakke hos Pianoverkstedet var positiv da pianopedagogen tok kontakt.

– Vi er glad i alle som spiller piano og håper selvfølgelig også at noen av dem som var med på pianoorkesteret i butikken en gang i fremtiden skal kjøpe seg piano. Da vet de hvor vi er. Det er selvfølgelig viktig for forretningen å samarbeide med kulturskoler, for det er elevene der vi skal leve av i fremtiden, sier han.

Han ble overrasket over hvor mektig og flott det lød, da 25 pianister spilte sammen.

– Det var en eksplosjonsaktig opplevelse! Jeg hadde trodd det skulle bli et stort kaos av lyd, men det låt flott, sier han.

Alle på ett fat

Flere pedagoger driver med pianoorkester og gruppeundervisning på piano, og bevisstheten om å bryte med tradisjonelle metoder er i ferd med å øke. Kristine Bratlie er blant dem som gjennomfører et alternativt undervisningsopplegg på piano i kulturskolen. Annenhver uke har hun organisert undervisningen i et opplegg hun kaller «musikkfat». De andre ukene har elevene individuelle spilletimer.

– For meg var det uaktuelt å skulle se hver elev 20 minutter hver uke. Jeg grublet mye på hvordan jeg kunne legge opp undervisningen annerledes, forteller hun.

Motiveres av fellesskapet

Hvert barn får 2 timer og 20 minutters undervisning i løpet av to uker, i stedet for 40 minutter, som ville vært tilfelle med bare individuelle spilletimer. Når elevene samles til «musikkfat», har de teori, samspill, besifringslære og konsertforberedelse. Mellom 6 og 15 elever møter til disse timene, og det er hver og én som utgjør «fruktene» på fatet.

– Disse fellestimene gir mye utover samspillet. Det gir et kollektivt mestringsløft i gruppa. Elevene inspirerer hverandre med spillet sitt og med framgangen, og det blir ikke jeg som lærer som står for all inputen. De vokser og motiveres av fellesskapet og blir forbilder for hverandre, sier Bratlie.

Hun poengterer at det er samfølelsen og miljøet som skaper inspirasjon, utvikling og stolthet.

– Jeg håper jeg kan inspirere andre pedagoger til å prøve seg på andre metoder i undervisningen. Det blir så fort at man går i det samme sporet som man alltid har gjort, sier hun.