Tina Espejord smiler unnskyldende i morgensolen utenfor hovedinngangen til Oslo Nye Teater.

– Hei, velkommen! Det er jo litt dumt at det blir sånn, jeg beklager… men du vet: smittevern, smittevern, smittevern.

Det du leser nå skulle egentlig være en arbeidsplassreportasje fra et teater som har permittert – og tilbakekalt – alle ansatte. Dette skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Teaterets egne smittevernregler satte et effektivt punktum for den opprinnelige avtalen: Å følge de ansatte rundt som en journalistisk flue på veggen, foran og bak scenen, helst over flere dager.

I stedet ble premisset endret til én times intervju. Og litt bildetid.

Vi vet det jo egentlig godt: Smittevernet er viktigst.

– Krever veldig mye ressurser

Oslo Nye er nemlig i full gang igjen. Siden 3. august har alle fast- og åremålsansatte vært tilbake på jobb. Teateret har intet mindre enn fire forskjellige premierer de kommende fire ukene – riktignok med maks fire skuespillere på scenen sammen. «Koronarepertoar», som Tina Espejord kaller det. Hun er produksjonsleder og avdelingsleder for inspisientene – de som utgjør limet i teatermaskineriet. I tillegg leder Espejord beredskapsgruppa, og har dermed en ekstra, overordnet tråd å holde i: smittevern.

– Det er kjempetidkrevende! Alle må forholde seg til detaljerte smittevernplaner i alle settinger. Det krever veldig mye ressurser fra et lite teater.

Hun rister på hodet.

– Men det er jo et premiss for å holde åpent. Det får ta den tiden det tar.

(Teksten fortsetter under bildet.)

Rutiner, rutiner, rutiner

Premieretid pleide å være en krevende nok situasjon under normale omstendigheter. Nå er det egne smittevernrutiner for prøver, egne rutiner for publikumshåndtering på de ulike scenene, egne rutiner for backstage, og egne rutiner for mulige smittetilfeller. Alle får personlig ansvar for sine ting. Færrest mulig skal ta i rekvisitter. Alt skal desinfiseres.

– Hvordan får dere tid til å lage teater når smittevern tar så mye tid?

– Produksjonsnivået er ganske begrenset. Nå holder vi jo ikke på med de store mastodontene av noen stykker, da hadde arbeidsmengden vært en helt annen.

Personlig erfaring med covid-19

Få steder føles mer ensomme enn tomme saler: rom der publikum er en fysisk del av interiøret. På hovedscenen er det kun en tekniker som tusler forbi, ellers er det helt stille blant de enslige seterekkene.

Oppe på scenen står noe som ligner mistenkelig på en gigantisk tann.

– Karius og Baktus, forklarer Espejord.

– Den hadde nettopp premiere.

Vi går ut i foajeen, hvor antibac-flasker i diverse former står spredt rundt på små bord. Alle skal sprites – selv om viruset for lengst har gått sin seiersgang på huset.

12. mars fikk teateret en positiv koronatest, og alle måtte rett i karantene. Espejord var blant de 25 smittede på huset.

– Jeg er faktisk blant den ene prosenten av Norges befolkning som har utviklet antistoffer! Oslo Nye er kanskje et av de tryggeste teatrene å være i, vi er ganske mange som har vært gjennom covid-19 nå, ler hun.

– Så vi vet hvordan vi stenger, gjenåpner og håndterer smittesporing om vi skulle få smitte på nytt. Hell i uhell.

– Nav er et sinnssykt system å forholde seg til

Etter felleskarantenen kom påsken. Så kom permitteringene. De rammet alle ansatte, på teaterets tre hus: Hovedscenen, Centralteatret og Trikkestallen. Kun ledergruppa, beredskapsgruppa og noen få andre var unntatt. Koronasyke Espejord ledet beredskapsgruppa hjemmefra.

– Det var veldig hardt for mange. Du mister en del av identiteten din, og den økonomiske tryggheten forsvinner. Nav er et sinnssykt system å forholde seg til.

For at teateret fortsatt skulle kunne produsere litt, ble noen delvis permittert. De lagde lytteteater og vandreteater, i god avstand fra mulige smittebærere.

De selvstendig næringsdrivende og prosjektansatte, derimot, stod på helt bar bakke.

– Det er uten tvil disse som er hardest rammet. Flere av musikerne, designerne og skuespillerne hadde produksjons- og prosjektkontrakter. Det var svært utfordrende, sier Espejord.

– Mange påbud, ingen tilbud

Hun beskriver den økonomiske situasjonen som kjempevanskelig. Oslo Nye er landets eneste teater som er heleid av kommunen. De får ikke samme type støtte som de statlige institusjonene, og har i tillegg høyere inntjeningskrav.

– Det er mange påbud, og ingen tilbud, ler Espejord.

– Vi får litt støtte fra kommunen for å tilbakekalle litt folk så vi kan produsere litt teater – men det dekker bare en liten del av inntektstapet.

Det spede håpet om at grensen på 200 publikummere skulle økes til 500, ble nylig slukket av regjeringen. Det legger naturlig nok sterke føringer for hva som kan planlegges.

– Så som i himmelen skulle vært på turné i høst, i samarbeid med Thalia teater. Men det er ingen sjans i havet med 200-grensen, forteller Espejord.

Stykket, som hadde premiere i februar, var så godt som utsolgt fram til sommerferien.

– Det økonomiske i det er tragisk, men også at ingen får se selve forestillingen, som er så bra! En god, varm historie.

(Teksten fortsetter under bildet.)

– Vi har et sinnssykt testregime

– Kan jeg se meg litt rundt, eller må jeg holde meg her?

– Altså, ideelt sett så må du holde deg her. Hva tenkte du på, backstage?

– Jaa, for eksempel…

– Jeg tenker kanskje det er bedre at vi holder oss her, og tar litt bilder når skuespillerne snart kommer.

Vi får likevel bli med opp i Akersgata der Centralteatret holder til, et lite steinkast unna.

Det er prøve på produksjonen Den 25. timen av Per Olov Enquist, som snart er premiereklar.

I tillegg til premierene, har teateret bestemt seg for å spille Snøfall også denne julen. Det har vært tradisjon de siste årene, selv om det i år innebærer et stort økonomisk tap.

– Det er dette som er samfunnsoppdraget vårt. Vi kan ikke motta støtte uten å lage teater. Så da gjør vi det, på de premissene vi får, sier Espejord.

En av de største utfordringene framover, forteller hun, er at folk ikke kan komme på jobb hvis de har det minste symptom.

– Vanligvis i denne bransjen går man på arbeid selv om man er syk. Men nå må man holde seg hjemme til man er symptomfri og har negativ test. Så vi har et sinnssykt testregime!

Det gjelder å være så godt forberedt som mulig:

– Vi må ha veldig mange understudies klare i bakgrunnen. Selv hunden i Snøfall har to understudies!