Den første øvelsen var litt merkelig, siden det bare var oss to. Det var litt stille, sier Andreas Wivestad Jansson (10) og Sverre Sævik Litere (11).

Etter å ha opplevd guttekoret i Cambridge i 2011, var det Andreas som spurte pappa Knut Jansson, pianist og organist i Fridalen menighet i Bergen, om ikke de kunne starte guttekor.

– Jeg syntes det engelske guttekoret sang så fint. Og det var ingen som gynget og slang til siden, og ingen fniste. Jeg ble veldig inspirert. Pappa trodde ikke på at vi ville få det til. Men han gikk med på å prøve. Han sa vi kunne gi det et halvt års sjanse, sier Andreas.

Den første gutten de vervet var fetteren Sverre. Siden gikk det fort. Før jul første høsten klarte guttene å få med 17 kompiser. Nå er de blitt 31, og i november synger de Missa brevis i d-moll av Mozart, og Sanctus-satsen fra Requiem. Jentekoret i menigheten deltar også, og Collegium Vocale Bergen, som synger hele Requiem.

Stort løft

Konserten er et stort løft for en mindre bydelsmenighet, både musikalsk og økonomisk. Knut Jansson har engasjert 16 musikere fra Bergen filharmoniske orkester og fire profesjonelle sangsolister til konserten.

– Prosjektet ville ikke vært noe spesielt hvis det var i en av domkirkene eller med Sølvguttene, men det er mye vanskelig-ere å realisere i en mindre menighet. Vi har en times korøvelse hver uke, og de som kommer er alminnelige barn fra Fridalen. De er blitt med uten at foreldrene har hatt et bevisst ønske om at de skal synge Mozart, sier Knut.

– Det er utrolig gøy å synge. Nå holder vi på å lære latin: Gloria in excelsis deo, og Et interra pax. Sånne setninger er det, sier Andreas og smiler.

– Vi skjønner ikke så mye av teksten, men vi liker musikken. Det er litt rart å tenke på at Mozart bare var litt eldre enn oss da han skrev messen. Han var 13 år, og vi greier så vidt å synge det, sier Sverre.

Velvillig menighetsråd

– Hva skal til for å realisere et slikt prosjekt i en lokal menighet?

– Vi har et velvillig menighetsråd, som har gått med på å omdisponere midler fra kirkelig fellesråd i Bergen. Penger som skulle lønne en frivillighetskoordinator, lønner en musiker som driver korarbeidet med meg. Dette gjør korarbeidet mulig. Heldigvis er det også slik at barnekor får tilgang på frifondmidler fra Ung kirkesang. Kulturavdelingen i Bergen kommune sponser dessuten med et større beløp i år enn de pleier – 15 000 kroner, sier Knut.

– Likevel, hvordan klarer du å finansiere et stort konsertprosjekt?

– Det er en stor sjanse å ta. Jeg ønsker ikke å være en som underbetaler musikerne, derfor betaler vi anstendig honorar. Vi er avhengig av god publikumstilstrømning, ellers må jeg forberede meg på å selge bilen, sier Knut.

Firer ikke på kravene

Andreas og Sverre gleder seg til å synge med orkester.

– Jeg liker veldig godt å synge konserter. Det er nesten alltid én person som gråter blant publikum. Det er bra at folk liker å høre på, når vi har øvd så mye, sier Andreas.

Prosjektet har en kostnad på 90 000 kroner. Koret tærer på oppsparte midler og håper på gode billettinntekter.

– Det er veldig synd at det ikke finnes flere støtteordninger for barnekor. Det bør være større muligheter for slike prosjekter med barn. Jeg synes det er viktig å ha med topp musikere også når barn musiserer. Jeg vil ikke fire på kravene, sier Knut.

Kulturrådet støtter ett barnekor, Nidaros-domens guttekor, og Kirkens korskole på Nøtterøy.

– Amatørvirksomhet skal normalt ikke ha penger fra fondet, men Nidarosdomens guttekor er i en særstilling. Vi tenker at guttekoret kan gi et viktig bidrag til profesjonelle kor, ved å rekruttere herrestemmer, sier Arnfinn Bjerkestrand, nestleder i Kulturrådet og leder i musikkutvalget for arrangørstøtte.

Han påpeker at amatørkor med barn er et lokalt ansvar, som kirken må besørge.

– Kirken har en vei å gå med å avklare hvordan det skal satses på musikk, sier han.