– På denne festivalen føler man seg inkludert

– En slik festival har stor betydning for meg som samisk slam-poet, sier Ánná Káisá Partapuoli.

Hun er en av utøverne som står på scenen under Oslo Internasjonale Poesifestival-arrangementet Rap+Poesi fredag og lørdag denne uken.

– Ofte er samiske forfattere bare med i en liten skala og ofte i en egen del av programmet. Her har man valgt blant annet å fokusere på samiske kulturformidlere. Da føler man seg inkludert.

– Du beskriver deg selv som en slampoet. Hva er det for deg?

– Jeg forklarer det slik at det er poesi som er laget for å fremføres.

– Min og Ida Helene Benonisens performance heter Botke jávohisvuođa og det betyr «Bryt stillheten» på nordsamisk.

– Hva innebærer den tittelen?

– Lytteren må jo selvsagt tolke selv, men tanken er å beskrive den stillhet som var påtvunget samiske kultur og språk i mange år og den reisen fremover hvor man tør å bryte stillheten.

– Det er ganske uvanlig at man skriver sammen innen slampoesi. Forestillingen er halvt på norsk og halvt på samisk.

Får europeisk støtte

Oslo Internasjonale Poesifestival ble startet for nitten år siden og består av fem ulike festivaler, deriblant Rap+Poesi.

– Denne festivalen er min baby, sier lederen for festivalen, Birgit Hatlehol.

Hun gleder seg til å vise bredden i den samiske poesien.

– Gjennom performancer, samtaler, konserter og opplesninger setter vi i år søkelys på samisk og flerkulturell rap og poesi. Det blir appell ved Sumaya Jirde Ali og foredrag ved komponisten Jakop Janssøn, som skal snakke om samisk joik, rytmer og poesi.

Festivalen mottar penger hvert år via Creative Europe til å oversette to norske poeter til engelsk for det internasjonale nettstedet Versopolis. I år er det Sumaya Jirde Ali og Fatemeh Ekhtesari.

Creative Europes handlingsrom er å investere i prosjekter og andre tiltak som forsterker kulturelt mangfold og «svarer på behovene og utfordringene til den kulturelle og kreative sektoren».

– EU-støtten gir det også mulig for oss å utgi to diktpamfletter, en med dikt av den verdenskjente tyske poeten Nora Gomringer og en med samiske Juvvá Pittja, sier Hatlehol.

Vokste ut av et jubileum

Starten for Oslo Internasjonale Poesifestival var et resultat av at Nasjonalmuseet, eller Nasjonalgalleriet som det het da, feiret hundre år i 2005.

– Jeg jobbet da som kunstnerisk leder for Lillehammer Litteraturfestival og fikk frie hender til å fylle et program, sier Hatlehol.

– Og siden har det bare fortsatt?

– Ja. Men det er tøft å drive noe slikt som dette uten en stor institusjon i ryggen. Vi mottar heldigvis støtte for festivalen fra flere hold.

Hatlehol trekker frem sin «høyre hånd» Camilla Holm Soelseth, som hjelper henne noen timer i uken.

– Hun jobber med en doktorgrad i flermedial formidling av poesi og er til uvurderlig for meg. Jeg er også så heldig å ha Sumaya Jirde Ali, som styremedlem og medarrangør av Rap + Poesi.

Hatlehol selv har bakgrunn som kulturredaktør i både Morgenbladet og Klassekampen. I tillegg har hun arbeidet som tidsskriftredaktør.

– Det var ikke meningen at denne festivalen skulle vare så lenge. Da jeg jobbet for Litteraturfestivalen på Lillehammer, var det vanskelig å få poesi på programmet fordi de store forlagene heller ville fronte de store romanforfatterne. Tilbudet fra Nasjonalgalleriet gjorde det mulig å starte en internasjonal poesifestival i Oslo, inspirert av den forfatteren Axel Jensen laget på slutten av 80-tallet.

Foreningen Oslo Internasjonale Poesifestival arrangerer, foruten Rap + poesi også Oslo internasjonale poesifestival Barnas Poesidag, Oslo Poesifilm og Zoom, en digital poesifestival samt skrivekurset Barnas fredsdikt.