– Skolen må bli mye mer åpen for hvordan elever lærer ulikt, sier Andreas Schleicher i et telefonintervju med Musikkultur.

Han snakker av egen erfaring, opphavsmannen bak den kjente internasjonale PISA-testen og direktør for OECDs direktorat for utdanning og ferdigheter. Schleicher har sjøl opplevd skolen som lite engasjerende.

– Jeg var ingen god elev, sier han om de første åra på barneskolen.

Endringen kom da han begynte å spille i orkester med en dirigent som stilte høye krav.

– Det var forventa at vi øvde to-tre timer om dagen. Han var streng og tøff, men samtidig nesten som en ekstra forelder. Han hjalp meg når jeg sleit, og han var den første som forventa og trodde at jeg kunne klare noe, forteller Schleicher, som seinere har studert fysikk, matte og statistikk. Han har også et æresprofessorat ved Universitetet i Heidelberg.

• Les også: «Estetiske fag har fått større plass i ny finsk læreplan, men i Norge har lite skjedd de siste 15 åra»

Kreativitet blir viktig

Schleicher ga i fjor ut boka World Class – How to build a 21st-Century School System. Her argumenterer han for hvilke ferdigheter framtidas mennesker må ha for å møte morgendagens utfordringer. Konklusjonene bygger på nærmere 20 års erfaring med PISA-testen, og besøk på skoler over hele verden.

– Evnen til å være kreative og å skape noe blir viktig, sier Schleicher.

Elevene må dessuten settes i stand til å håndtere en verden i kontinuerlig endring.

– Det å lære å takle og forholde seg til dilemmaer som preger vår tid, en verden full av tvetydigheter og motsetninger. Vi må lære oss å verdsette ulike tankesett og ideer, ta ansvar og øve opp den sosiale og emosjonelle kapasiteten vår. Det handler ikke bare om å kunne eller vite, men å ha kunnskap om hva vi skal gjøre med det vi kan. Framtidas skole må mobilisere både sosiale, emosjonelle og kognitive evner. Et bredt spekter av ferdigheter må til for å lykkes, sier han.

I 2012 ble kreativ problemløsing innført i PISA-testen, og i 2015 problemløsing gjennom samarbeid. I boka World Class skriver Schleicher om å utdanne livstidselever, som kan lære gjennom hele livet: «Lifelong learning is about constantly learning, unlearning and relearning when the contexts change.» Og: «(…) success in education is no longer mainly about reproducing content knowledge; it is about extrapolating from what we know and applying that knowledge creatively in novel situations.»

• Les også: Musikkfaget etter Kunnskapsløftet

Må anerkjenne at elever lærer ulikt

Hvilken rolle spiller så de estetiske fagene i å utdanne elever til å takle verden og arbeidsmarkedet i framtida? Schleicher vender tilbake til tida som ung fiolinist:

– Orkesteret spilte en veldig viktig rolle for meg. Der lærte jeg meg disiplin, standhaftighet, verdien av å anstrenge meg, det å lytte til andre, og det å være en del av et større bilde. I kunsten utvikler man kreativiteten, evalueringsevnen, originaliteten og de sosiale ferdighetene. Særlig i musikken er sistnevnte viktig, du kan ikke oppnå suksess aleine. Og igjen kommer jeg tilbake til: Dette er noe skolen må være åpen for, at elever lærer ulikt, sier Schleicher, og understreker at mens han erfarte læring gjennom musikk, kan andre ha den samme opplevelsen i en naturfagsklasse.

Det handler ikke så mye om hvert enkelt fag, som at ulike barn trenger ulike metoder for å lære.

• Les også innlegget «Sviktende musikkundervisning i skolen er et alvorlig demokratisk problem»

Læring – en sosial og relasjonell prosess

Å være lærer blir mer krevende i framtida, tror Schleicher.

– Læreren må ikke kunne alt, men må samarbeide med andre. Hvis du ser en elev som for eksempel lærer gjennom musikk, må du kanskje alliere deg med en musikklærer. Jeg tror det er viktig at lærere er mer åpne for en større bredde av pedagogiske strategier. Mye kan teknologien ta seg av. Overføring av kunnskap vil teknologien gjøre bedre enn lærere i framtida, men læreren blir avgjørende for å legge til rette for læring, skape et godt læringsmiljø, være mentor og veileder, sier Schleicher.

Essensen er at læring er en sosial og relasjonell prosess.

– Skolen må finne ekstraordinært talent hos ordinære elever. Personlig ville jeg kanskje ikke funnet veien til videre studier, hvis ikke det var for musikken. Det var gjennom den jeg forsto hvordan jeg kunne lære og utvikle meg, sier Schleicher.

• Les også: Vil ha kulturskolelærere til å redde musikkfaget

Bekymringsfulle holdninger om kunstfag

I Norge har kunstfeltet argumentert for at det må stilles høyere krav til kompetansen til lærere som underviser i estetiske fag. En betydelig andel av musikklærerne i skolen har ingen fordypning i faget.

– Hva tenker du om at lærere i kunstfag ikke har utdanning i feltet?

– Det første elevene legger merke til ved en lærer er om vedkommende er veldig, veldig god i faget han eller hun underviser i. Det andre de legger merke til er om læreren har engasjement og lidenskap for faget sitt, og om vedkommende er i stand til å lære det bort. Det tar ikke mer enn en time for barn å avdekke dette, påpeker Schleicher.

Å ha en dyp og solid faglig bakgrunn er ikke bare viktig reint teknisk, det er den viktigste faktoren for å gi god undervisning, hevder han.

– Jeg tror ikke du kan gjøre det uten. Hvorvidt det handler om å ha en akademisk grad er et åpent spørsmål, men uansett handler det om å ha et dypt, profesjonelt eierskap til faget du skal undervise i, understreker Schleicher, og legger til:

– Det som bekymrer meg er de holdningene som ligger bak en beslutning om ikke å sette krav til læreres kompetanse, holdninger som sier at kunstfag ikke er noe du trenger å være god i. Det gis et inntrykk av at dette ikke er en profesjon, men bare noe hvem som helst kan gjøre.

• Les også: – Seier for musikkfaget i skolen

Læreryrket må være attraktivt

Det er noen fellestrekk ved skoler som gjør det godt i PISA-testen. Ett av dem er samfunnets holdning til utdanning. Det må være et prioritert samfunnsområde. Et annet viktig fellestrekk er holdningen til at alle kan prestere på et høyt nivå, hvis forholdene legges til rette for det.

– Elever i Norge mener for eksempel at matte er et talent, noe du ikke kan endre. Mens i land som Finland og Singapore, som gjør det sterkt i PISA, svarer elevene at suksess henger sammen med hardt arbeid og innsats. De eier sin suksess.

En annen faktor for å ha en god skole er at læreryrket ikke bare må være finansielt attraktivt, men også intellektuelt attraktivt.

– Lærere er kunnskapsarbeidere, de er designere og forskere. De må ha god tid til å være sammen med elevene utafor skolen. Man må tiltrekke seg de beste lærerne til de mest utfordrende skolene – en bevisst bruk av ressurser.

Å skape en god skole handler mer om hvordan, enn antall timer og kroner, ifølge Schleicher.

Utdanningssystemene i verdensklasse har også høye ambisjoner, stiller tydelige krav til elevene og setter lærerne i stand til å finne ut hva de må gjøre for å undervise elevene på best mulig måte.

Hele samfunnet må involvere seg

Schleicher sier at det største privilegiet ved jobben i OECD er at han får besøke skoler over hele verden. Han trekker spesielt fram et besøk på en kostskole i en av Kinas fattigste provinser, Yunnan. Skolen hadde 750 elever og kun 29 lærere.

– En av lærerne sa noe som virkelig åpna øynene mine: «Jeg liker ikke deres system der elevene er konsumenter». Han presenterte et helt annet syn på skolen. Her hjalp for eksempel de eldre elevene de yngre. «Vi skal ikke stå til tjeneste for barna, skolen er alles business.» Dette gjorde sterkt inntrykk på meg, forteller Schleicher.

Mange av barna kom fra ressurssvake hjem som lå langt unna skolen. Da Schleicher spurte hvordan skolen greide å nå foreldrene, svarte de at de ringte foreldrene jevnlig gjennom hele skolegangen. Hans reaksjon var at dette måtte kreve enormt med ressurser.

– «Hvis ikke jeg hjelper alle disse foreldrene til å hjelpe meg, kan jeg ikke gjøre jobben min», var svaret jeg fikk.

Schleicher antyder at vi som samfunn har mye å lære av denne holdningen.

– I vår del av verden har utdanning blitt en vare. Vi har glemt at læring bare kan skje hvis hele samfunnet involverer seg.