
Problemene med Spotify begynte ikke med Trump
Hvorfor er det så mye lettere å protestere høylytt mot pengestøtte til Trump enn mot underbetaling av artister?
Alarmen gikk for mange da det ble kjent at Spotify donerte millionbeløp til innsettelsen av Donald Trump.
Den siste tiden har flere tatt til orde for at strømmetjenesten bør boikottes på bakgrunn av denne politiske manøveren.
Spotifys økonomiske frieri til Trump er urovekkende. Jeg skjønner godt at man blir provosert. Samtidig ser det ut til at politikk gang på gang er det som mobiliserer protester mot Spotify. Dette mens artister strukturelt utnyttes under strømmetjenestens betalingsmodell. Hvor var for eksempel protestene da Spotify gjorde royalties-kutt på om lag 150 millioner dollar i 2024?
Det er lettvint å reagere på Trump, eller Joe Rogan for den saks skyld. Men å hekte alle problemene ved Spotify på amerikanske politiske skikkelser, kan fort gjøre musikkbransjen en bjørnetjeneste.
Underbetaling
Spotify er velkjent som en plattform som profitterer på musikeres skaperverk. Per i dag er det den mest populære plattformen for å strømme musikk. Likevel kommer ikke dette de fleste musikere til gode i særlig stor grad.
Det sier litt når Spotify-eier Daniel Ek tjente mer på strømmetjenesten enn plattformens mest strømmede artist i 2024, Taylor Swift.
Burde ikke den massive underbetalingen av artister være et større rødt flagg for artistene selv?
Ikke bare betaler tjenesten lite for musikken. Spotify innførte også i 2024 regler som gjør det vanskeligere for artister å tjene penger på plattformen. Nå må låter oppnå minst tusen avspillinger i løpet av de siste 12 månedene for i det hele tatt å kunne generere royalties.
Alt dette taler imot å bruke Spotify, samtidig er det vanskelig å komme unna at en artist tross alt er tjent med å ha musikken sin der slik musikklandskapet ser ut i dag.
Noen artister har trukket musikken sin fra strømmetjenesten i politiske protester, som Neil Young og Joni Mitchell. Begge er imidlertid tilgjengelige igjen, så en kan spørre seg om stuntet hadde noe for seg eller om det kun var en symbolsk gest?
Maktmonopol?
Det skal sies at Spotify selvsagt ikke er den eneste strømmetjenesten på markedet. Selv om de er størst, har Spotify reell konkurranse fra både Apple Music og Tidal. Begge betaler også marginalt bedre.
Likevel har Spotify en markedsdominans som flere artister har omtalt som kritikkverdig. Björk omtalte Spotify som «det verste som har skjedd musikere» i et intervju tidligere i år. Den islandske pioneren mener strømmekulturen har endret en hel generasjon artister.
Björks kritikk er her interessant fordi den handler om nettopp artisters vilkår. Dette er heller ikke første gang hun stiller seg kritisk til Spotifys påvirkning på musikkbransjen. I 2015 unnlot den islandske artisten å gi ut albumet sitt på strømmetjenester, fordi hun ikke ønsket «å gi det bort gratis».
Poenget mitt er ikke at Spotifys støtte til Trump er uproblematisk. Jeg grøsser også med tanke på hva dette kan bety. Poenget er at dette ene politiske steget ser ut til å skape mer debatt enn det vaklende livsgrunnlaget til millioner av artister. Ja, Spotifys politiske agenda er viktig. Jeg skulle likevel ønske musikkbransjen var minst like villig til å stå på barrikadene for sine egne.