I går publiserte Musikkultur en sak om at St. Paul gymnas oppretter et programfag i kirkemusikk. Bjørn Vidar Ulvedalen roser, i likhet med andre organister, tilbudet. Ulvedalen har drevet orgelskole i Vestfold i mange år, men nå har den erfarne organisten og pedagogen emigrert til Sverige og Oscarshamns Folkhögskola. Det var her han kunne få en 100 prosent stilling som orgelpedagog.

– Situasjonen i Sverige er litt som den var i Norge på begynnelsen av 2000-tallet, forklarer Ulvedalen og sikter til den lave rekrutteringen til organistyrket for 20 år siden.

De mange orgelklubbene som er blitt etablert over hele landet har gitt effekt, mener han.

– Søkningen til kirkemusikk på Musikkhøgskolen har aldri vært så høy som nå. Det er rekordmange barn og unge som spiller orgel. Samtidig ser vi at de høyere musikkutdanningene ikke satser, sier Ulvedalen.

• Les også: Randi vil bli kirkemusiker

Mange og godt kvalifiserte søkere i Oslo

Anders Eidsten Dahl, førsteamanuensis ved kirkemusikkutdanningen på Norges musikkhøgskole (NMH), kan bekrefte at både søkertallet og nivået på søkerne har økt. Mens det ble tatt inn to kirkemusikkstudenter da Eidsten Dahl søkte seg til NMH, blir det i dag tatt inn fem-seks, og flere kvalifiserte søkere får ikke plass.

– Jeg kan bekrefte inntrykket Ulvedalen har, sier Eidsten Dahl om at orgelklubbene har gitt resultater.

Han understreker samtidig viktigheten av at det finnes utdanningsmuligheter for kirkemusikere utafor Oslo.

– 1/3 av norske kantorer er over 60 år. Vi antar at det slutter 200-250 kantorer i løpet av de ti neste åra. I gjennomsnitt bør vi ha rundt 20-30 kantorer å fylle på med hvert år, påpeker Eidsten Dahl.

Fra NMH uteksamineres mellom fem og ti kantorer i året, og det er ingen planer om å utvide studiet for å utdanne flere.

– Programfaget ved St. Paul er veldig interessant, men hvordan ser de videre utdanningsmulighetene ut i Bergen? Hvis elevene må til Oslo for å studere, er det et rart signal å sende, mener Eidsten Dahl.

– Det er naturlig at det finnes studietilbud andre steder. Dessuten er det bra for fagmiljøet.

• Les også: Kirkemusikkstudium på is

Oslo i en særstilling – regionene sliter

Griegakademiet i Bergen la ned sitt tilbud i 2015, på grunn av dårlig søkning. I dag finnes det kirkemusikkutdanning på NTNU i Trondheim og ved Universitetet i Tromsø, i tillegg til i Oslo. Men sjøl om Oslo opplever høy søkning og høyt nivå på søkerne, er situasjonen en ganske annen regionalt.

– Det er en skeivfordeling. Kirkemusikkutdanningene i Trondheim og Tromsø får ikke fylt opp plassene sine, forteller Kristin Eek.

Hun er kantor i Steinkjer og Egge menigheter, driver orgelklubben Maren Margrethe og sitter i styret til Nettverk for orgelpedagoger.

– Kanskje kunne man hatt felles opptak, slik at de søkerne som er kvalifisert, men som ikke får plass, kan bli slusa inn andre steder, foreslår Eek.

• Les også: Ildsjelene driver orgelopplæringen

Over 200 barn og unge spiller orgel

Hun forteller at det i dag er 16 aktive orgelklubber over hele landet, fra Nord-Troms til Stavanger. Over 200 barn og unge spiller orgel. Orgelklubben Ferdinand i Bergen har for eksempel 27 elever. I tillegg har Bergen kulturskole oppretta et tilbud i orgel, og i Trøndelag er det hele tre orgelklubber.

Det nye nettverket for orgelpedagoger ble etablert i fjor, som et tiltak for å styrke fagmiljøet. Det at orgel er kommet på instrumentenes rødliste har også bidratt til å øke bevisstheten rundt rekruttering av organister, både i musikk- og kirkemiljøer.

– Det er fantastisk det de har fått til med det nye programfaget i Bergen. Men det er selvsagt dumt at de høyere musikkutdanningene sliter. Å tilby orgel som hovedinstrument er ikke det samme som å ha et tilbud i kirkemusikk. Man får en faglighet med kirkemusikkfagene som man trenger når man skal jobbe i kirken, påpeker Eek.

• Les også: Oslo har ingen elever på orgel