Riddu Riđđu Festivála: Hvordan vil russiske myndigheter reagere på kunstnersamarbeid med Norge?

– Nesten helt siden jernteppet forsvant har Riddu Riđđu Festivála hatt samarbeid med russiske urfolkskunstnere, sier festivalsjef Sandra Márjá West.

Riddu Riđđu Festivála er en internasjonal urfolksfestival som årlig finner sted i Manndalen i Kåfjord kommune i Nord-Troms. Samisk kultur står sentralt i Riddu Riđđu, og festivalsjefen understreker at samene er ett folk i fire land.

– Urfolk er alltid tapere i storkonflikter og folk-til-folk-samarbeidet med russiske urfolkskunstnere er blitt stadig vanskeligere. Kontrasten er stor til 90-tallet som var Barentssamarbeidets gullalder. Men etter 2012, hvor den såkalte agentloven i Russland som sier at de som mottar penger fra utlandet, kan bli stemplet som utenlandske agenter, har det blitt stadig vanskeligere å møtes.

– Samer har rett til å leve som ett folk. Krigen i Ukraina kommer på toppen av at vi ikke har kunnet møtes siden 2019 på grunn av pandemien. Krigen hindrer samer ha kontakt med samer. Det bekymrer meg veldig, sier West.

Hvordan årets festival vil bli preget av krigen, har hun ikke oversikt over ennå. Men det er liten tvil om at den eskalerende krigen kan få store konsekvenser for Riddu Riđđu Festivála. Allerede nå er de praktiske konsekvensene følbare.

– Vi ønsker å fortsette å være en møteplass for urfolk, men samarbeidet med russiske urfolkskunstnere har blitt ekstra vanskelig på grunn av krigen. Hvordan vil russiske myndigheter reagere på kunstnersamarbeid med Norge?

– De har strammet grepet i den siste tiden samtidig som at sanksjonene har rammet for eksempel bankene. Dette fører til praktiske problemer som å bestille reiser for kunstnere fra Russland. Dette har store konsekvenser for Barentssamarbeidet, men hva langtidskonsekvensene vil bli er det for tidlig å si, sier West.

Safemuse bekrefter et økende problem

Den ideelle organisasjonen Safemuse er en viktig aktør i kampen for kunstnerisk frihet. Siden oppstarten i 2013 har organisasjonen gitt forfulgte kunstnere et trygt sted å bo og utvikle kunsten sin.

Daglig leder Jan Lothe Eriksen i Safemuse er tydelig på at dette gjelder alle utsatte kunstnere.

– Russiske kunstnere generelt har krav på vår hjelp og støtte, sier Lothe Eriksen.

–Samtidig er det en stor utfordring å finne praktiske løsninger. Per i dag er norske myndigheter sauset ned i visumsøknader. Det betyr at det tar minst tre-fire måneder å få disse vurdert. Uten godkjent visum, slipper de ikke inn.

Lothe Eriksen kan videre fortelle at han har fått henvendelser fra norske miljøer som igjen har kontakt med russiske kolleger som frykter fremtiden.

– Putin har vedtatt lover som kan gi folk opptil 15 års fengsel for å uttale seg «galt» om Ukrainakrigen og mange føler at de ikke lenger kan virke i Russland.

Ukrainske flyktninger har fått kollektiv beskyttelse fra EU, noe som gjør at de slipper prosesser for å komme inn i EU. Dette gjelder blant annet visumsøknad.

Gammelt problem, aktualisert av krigen

Men det er ikke bare visumbehandlingen som er en utfordring forteller Lothe Eriksen videre.

– Det er et gedigent problem også med betalingen av visumbehandlingen for russiske borgere.

– Siden russiske banker ikke lenger er med i internasjonale pengetransaksjoner på grunn av straffetiltakene tilknyttet krigen, så kan ikke russerne lenger betale det en visumbehandling koster.

Problemet med visum og penger gjelder ikke bare eventuelle russiske flyktninger, men har vært en utfordring lenge.

– Vi i Safemuse opplever slike problemer hele tiden: For eksempel hadde Safe Havens-konferansen som vi var medarrangør for i desember, med innledere, paneldeltakere og kunstnere fra nasjoner som er utenfor bankenes internasjonale betalingsformidling.

– Da har vi store problemer med å få til transaksjoner av honorarer fra oss til konferansedeltakere i disse landene. Dette er midler fra oss som støtter utsatte kunstnere og aktivister. Nå er det også blitt slik i Russland og vi vet rett og slett ikke hvordan vi skal få dette til. Og hva blir da de utsatte kunstnernes alternativ?

I tillegg er håndtering av visumsøknader blitt mye mer tidkrevende enn tidligere på grunn av endringer i hvordan disse håndteres.

– I 2015 kunne man ta kontakt med et aktuelt lands ambassade for å påskynde visumbehandlingen av særlig utsatte kunstnere som hadde raskt behov for å komme seg ut av landet. Slik er det ikke lenger.

Firkantet byråkrati

Visum er blitt handelsavtale, og tjenesten tilbys av profesjonelle aktører, som Lothe Eriksen hevder er svært firkantet i sin behandling.

– Det tas ingen menneskelige hensyn. Vi har ofte behov for å få fram stemmer fra land hvor kunstnere er truet av myndighetene. De kan komme til oss som residenskunstnere, foredragsholdere, etc. For å komme inn i Schengen, må det kunne vises til noe som kalles returforutsetning, altså at det ikke anses som trolig at vedkommende blir igjen i landet etter endt oppdrag.

– For eksempel skulle vi hatt en ung, kvinnelig kunststudent og aktivist fra Sudan til oss under konferansen «Ly for stormen» i Harstad for et par år siden, men hun fikk avslag med begrunnelse «manglende returforutsetning». Like etter var hun gjest i FNs sikkerhetsråd og talte om situasjonen i Sudan.

Norge har ratifisert Unesco-konvensjonen fra 2005 om kulturelt mangfold. Der sier paragraf 16 at kunstnere fra utviklingsland skal gis fortrinnsrett ved visumbehandling, for å legge til rette for kulturutveksling.

– Slik er det ikke i praksis. Vi i Safemuse har tatt dette opp med Justisdepartementet for det blir bare vanskeligere og vanskeligere. Situasjonen i Ukraina og Russland, og også i Afghanistan har tydeliggjort dette problemet.